Båtliv i nord

Dag 19 - 2019 - Til Jegindø

16 June 2019
Uno B. Larsen
Lemvig var faktisk en fin plass. Byen var en trivelig småby og havnen var lun for det meste der byen og havna ligger helt i bunnen av en fjordarm.

Etter turen til Tyborøn i går så fant vi frem gå-skoa på nytt ut på kvelden og i lett regn ruslet vi utover planetstien. Det er en sti som går fra havna på vestsiden av fjorden utover. Den starter like i nærheten av havna og der står sola. Alt er laget i målestokk 1 til milliard og viser vårt eget solsystem. Størrelsen på de ulike planetene er også i samme målestokk. Hver planet står på toppen av en liten stein-stolpe. Stien gir en flott illustrasjon av hvilke størrelser og avstander vi snakker om. I regnet brydde vi oss ikke om å gå lenger enn til Jupiter, (vi skulle jo tilbake til sola igjen også)men avstanden mellom Mars og Jupiter var så lang at vi nesten glemte hva vi holdt på med. Hele stien ut til Pluto er på 12 km. Fint tur tross regnet.

Etter frokost i dag var det på nytt dags for å bytte havn og været var faktisk fint først på dagen, men vinden kom selvfølgelig som vanlig i det vi gikk ut.
Første del av turen er tilbake samme vei som vi kom, bl.a. under Oddersund bru. Vi visste åpningstidene men beregnet litt for dårlig så vi var to minutter for sene og belaget oss derfor på å vente til neste åpning.
Skipperen har vært litt i villrede om disse bruene for på kartet står høydene angitt til 3,8 m, og det er for lavt for oss. På enkelte seilingsbeskrivelser står det imidlertid at bruene er fem meter høye. I det vi vendte rundt og startet ventingen kom en dansk motorbåt som skulle samme vei som oss. Skipperen der ombord viste fem fingre ut av vinduet og da tok vi sjansen på å følge ham.
Han gikk i en åpning ved siden av den som åpnes og vi fulgte relativt tett på og hold pusten i det vi snek oss under brua. Den så jo alt for lav ut men det gikk bra det også.

Vi hadde blinket oss ut Jegindø som en mulig nattehavn så det ble en kort etappe i dag også for i Jegindø fant vi plass. Så veldig mange andre er det ikke plass til her for det er en liten havn hvis en ser bort fra fiske- og industrihavna.
Jegindø er også en liten plass så egentlig er det ikke noe her bortsett fra et lite spisested på havna.
Øya kalles for blåskjell-øya, men en innfødt vi overhørte på spisestedet mente at øya heller burde hete mink-øya fordi det er stort oppdratt av mink her.
På vinduet til spisestedet står det nevnt hvilke alternative betalingsmåter som finnes. Det er selvsagt kontant eller med kort. Det tredje alternativet synes imidlertid skipperen var mest interessant og det var at en kunne pantsette sin bedre halvdel og at denne måtte forestå vindusvask og annet forefallende arbeid.
Co-skipperen kunne for sin del også tenke seg ordningen og siden hun betalte så var det jo skipperen som ville ligge dårlig an. Kroverten forsto tegningen og mente at det nok måtte være betaling med kort denne gangen.

Havnen her er en typisk fiskehavn og de som har bodd her har i hovedsak vært fiskere.
Den lille lys-blå stuen er en fiskerstue fra ikke så alt for lang tid tilbake. Rart at fiskerstuene har omtrent samme farge som alle danske fiskebåter?

Dag 18 - 2019 - I Lemvig og til Tyborøn

15 June 2019
Uno B. Larsen
Været var fint i natt!
På morgenen begynte det å trekke inn regnskyer og innen vi var klare til å dra var regnet i gang.
Vi hadde planlagt å ta en tur til Tyborøn uten å bruke egen båt.
Tidligere har det gått et tog helt nede på havna i Lemvig som ble kalt for bjergbanen. Det er jo ikke så mange bjerg (fjell) i Danmark, men etter å ha tatt trappene opp gjennom lia for å komme til dagens jernbanestasjon undrer vi oss litt på hvordan de har fått et tog opp disse bakkene.

Som nevnt tidligere har de vært glade i å bygge kirker her i nordlige og midtre del av Jylland. Bare i Lemvig kommune skal det være 26 kirker og noen av dem startet klokkeklemt allerede før flagget skulle opp på båten.
Det store antallet kirker skal visstnok ha hatt en funksjon ut over det vi vanligvis forbinder med kirker. I tidligere tider skal de mange kirketårnene ha vært benyttet til å varsle og sende signaler over større avstander.

Vi gikk ikke i noen av kirkene men benyttet i stedet en mer verdslig transport og entret et lite lokaltog og la i vei mot Tyborøn. Det er ikke lange turen (25 minutter) men på den strekningen var det 10 stasjoner. De fleste stasjonene hadde typisk danske navn men brått var vi hensatt til England for der dukket også stasjonen "Victoria Street Station" opp. Hva navnevalget har sin bakgrunn i vet vi ikke, men to små tettsteder innenfor Lemvig kommune har også fantasifulle navn. Det ene heter Paris og det andre tettstedet heter Rom.

Tyborøn var ikke en plass som maner til den store begeistringen hva gjelder arkitektur, bortsett fra en helt nybygd kirke som ligger like utenfor selve sentrum.
Grunnen til at vi ville dit var mer for å kunne oppleve slutten av Danmark der Nordsjøen møter landet. Det er sikkert fint å gå tur langs kysten i pent vær eller i kraftig vestavind.
I regnvær og tiltakende østavind var det ikke like fint men det går an å se for seg hvordan det er på denne plassen når hele Nordsjøen står inn mot land.

I området utenfor har mangt et skip forlist og mest ille i forhold til skips-tragedier er nok det store sjøslaget mellom England og Tyskland i 1916 hvor nesten 9000 mann omkom. I sand-dynene på utsiden av byen var det reist en flott minnelund med store stener der hver sten representerte et skip og hvor det på stenen var hogget inn navn på skipet og hvor mange mennesker som omkom. Rundt hver sten var det et antall stiliserte menneskeskikkelser.

Vi har sagt før at vi ikke er veldig glad i krig og museer som forherliger krig, men vi valgte allikevel å besøke marinemuseet der det i inngangen til museet sies nettopp at en ikke skal forherlige krig men i det minste bevare minnet om de som har gått bort. Det var en imponerende samling av gjenstander som var funnet og til dels restaurert etter de ulike krigshandlingene som har foregått utenfor den danske vestkysten.

Tilbaketuren gikk med den samme lokalbanen og største begivenheten på den turen var vel at vi delte tog med 14 jenter i ulike aldre som tydeligvis var på utdrikningslag (og de tok den jobben på dypeste alvor!)

Bildet er fra de forblåste områdene akkurat i åpningen der kanalen går inn ved Tyborøn og der det er anlagt flere store moloer for å skjerme landet innenfor. Det var jo akkurat her det siste gjennombruddet skjedde på slutten av 1800-tallet og som for all ettertid endret Limfjorden (og som bidro til at Limfjorden ikke lenger er en fjord i egentlig forstand)

Dag 17 - 2019 - Til Lemvig

14 June 2019
Uno B. Larsen
Våknet til et strålende vær. Sol fra skyfri himmel og ikke så mye vind. Temperaturen tillot også kortbukse så dette skal vi ikke klage på.
Værmeldingene lyder imidlertid på det samme vi har hatt egentlig hele turen; mye vind, regn og torden.

Vi fikk lirket oss ut fra den plassen vi lå på. Vi valgte i går å legge oss på den aller innerste plassen i havna og spesielt god klaring var det ikke noe sted. Det gikk heldigvis greit så da var det bare å sette kursen videre vestover og ganske mye sydover. Dessverre er vi nødt til å velge plasser etter værmeldingene og i morgen loves en ny kuling.
På turen nedover kunne vi funnet oss plasser der vi kunne ligget på svai, men det er ikke videre festlig i kuling. En super svai-bukt lå en god times vei ned gjennom Salling sund som går mellom fastlandet og Mors. Den aktuelle bukta er ca en nautisk mil tvers over. På kartet ser den ut nesten som en lagune, men med flatt landskap og en så stor bukt er det bare å glemme med de værmeldingene vi har om dagen. Vi fortsatte derfor sydover og lurte en stund på å finne plass i Struer men alle vi har snakket med anbefaler oss Lemvig, så da måtte det jo bli Lemvig.

Skipperen har litt kjennskap til Struer fordi den er vennskapskommune med Sarpsborg kommune og en litt rørende historie er knyttet til dette vennskapet.
Like etter den siste verdenskrigen ble en stor skøyte lastet med flere tonn matvarer som innbyggeren i Struer hadde samlet inn. Denne skøyta dro hele veien opp til Sarpsborg for å hjelpe sultne sarpinger etter krigen.
Som takk for denne gaven ble det reist et monument på havna i Struer. Det er en statue av en ung dame (som visstnok var fra Sarpsborg og het Molly).
Statuen har fått navnet Sarpsborgpiken. Den fikk vi ikke tatt bilde av siden vi ikke kom til Struer men i stedet til Lemvig. Det blir trolig det vestligste punktet på denne turen (hvis vi da ikke tar bussen til Thyborøn)

Nå er vi bare noen få nautiske mil fra Nordsjøen og her ser det ut til at vi blir liggende i morgen i følge værmeldingene. Lemvig er et helt greit sted å blåse inne. Vi ligger godt i forhold til en forventet østakuling og byen ser ut til å være trivelig.
De har vært glad i å bygge kirker i dette området og fra båten ser vi hele tre kirketårn ganske nær. Det mest iøynefallende er tårnet med løk-kuppel som sees midt på bildet.

Dag 16 - 2019 - Til Nykøbing

13 June 2019
Uno B. Larsen
Det er en stor fordel med dette været vi har om dagen. Vi blir i hvert fall ikke solbrente!
I går kveld fikk vi nok et veritabelt skybrudd blandet med tordenvær et stykke unna.
Vinden holdt seg ganske frisk og det viste seg at havnen i hvert fall ikke er beregnet for østlige vinder. Selv om det kunne virke som om sjøen utenfor gikk vinkelrett på moloåpningen så var det brukbart med bølger som fant veien inn i havna.
Vi trodde vi hadde valgt oss en av de luneste plassene, men det var egentlig ingen plasser i havna som ikke fikk smake på bølgene.

På morgenen i dag somlet vi litt før vi igjen stakk nesa ut i blåseværet.
Så veldig ille var det ikke og vi skulle ikke lange turen.
Etter en times tid var vi fremme i Nykøbing.

Med fare for at det hele blir en litt makaber reise der vi i går besøkte gamlehjem og kirkegård, så har vi i dag havnet på øya Mors. (Eller Morsø som det står på noen skilt.) (Mors betyr for de uinvidde en død person.)

Mors er den største øya i Limfjorden med bruforbindelse over til fastlandet. Det bor ca 20000 mennesker på denne øya og Nykøbing er den eneste byen. Vi har vært i Nykøbing tidligere også, men ikke denne Nykøbing. Det er i alt tre danske byer med navnet Nykøbing og denne på øya Mors er den eldste av dem. Den er nevnt første gang som køpstad i 1299.

Det var i denne byen Aksel Sandemose fikk inspirasjon til å skrive boken "En flyktning krysser sitt spor" der den berømte janteloven omtales.

Det ble faktisk tilløp til sol etter at ankerdrammen var fortært så vi fikk anledning til å rusle litt rundt i byen. Vi traff ingen som ga uttrykk for at vi ikke skulle tro at vi var noe, men vi traff forsåvidt mye folk for i denne byen var det gågate med butikker i flere fasonger.

En typisk gågate-situasjon kan illustreres med følgende bilde (som ikke er fra Nykøbing)
Co-skipperen saumfarer de ulike stativene for klær, sko og annet som hun med stor sannsynlighet ikke har behov for mens skipperen inntar en litt mer avslappet men også kanskje oppgitt holdning.

Dag 15 - 2019 - Til Fur

12 June 2019
Uno B. Larsen
Det er fortsatt et ufyselig vær og værprofetene truer med både kuling, regn og kraftige tordenbyger.
Vi valgte allikevel å forlate Fredrik VII kanal etter frokost.
Kanalen virker lun og fin når en ser på kartet og kunne vi kommet et stykke inn i den 4 km lange kanalen så hadde vi ligget rolig men gjesteplassene er i den østligste delen av kanalen og med sterk nordøstlig vind ble det faktisk en ganske urolig plass.
Det var nesten opphold i det vi forlot Løgstør men hadde ikke kjørt langt før det bøttet ned.
Det ble faktisk en del sjø ute på Løgstørs bredning som er et stort åpent flak utenfor den gravede rennen som går gjennom det grunne området. (grunt og grunt,- alt er jo grunt her omkring og det dypeste området ute på bredningen er ca 7 meter.)
Det regnet så kraftig en stund at sjøen faktisk la seg og ble roligere. Vi gikk rundt Livø som mange har anbefalt men som i dette været ikke var så innbydende. Vi fortsatte rundt sydspissen av øya Fur og fant oss plass i havnen som ligger like ved et fergeleie.
Fin havn som skapte ørlite grann forvirring for oss fordi havneboka vi bruker innimellom hadde ikke fått med seg at havnen var utvidet. Vi fikk oss imidlertid en fin plass og ikke lenge etter at vi kom inn var det norske flagget heist sammen med det tyske flagget i flaggstangen i havnen. Det betyr at det bare er to utenlandske nasjoner i havna i tillegg til noen få danske båter.

Vi fikk ruslet oss en tur uten å få regn i håret men været innbyr ikke til veldig stor uteaktivitet. Det er surt og det blåser mye.

Fur er en 22 kvadratkilometer stor øy med snaut 800 innbyggere så hver av dem har brukbar plass. Plassen minker nok en del om sommeren da gjestehavnen har mer enn 3000 båter innom i løpet av sesongen.
Det er rester av bosetting på øya helt tilbake til år 100. Kirken ble bygget tidlig på 1100-tallet så det har vært folk her lenge.
På den lille rusleturen fikk vi vel litt av samme inntrykk som andre steder i nord-Jylland at dette er steder som gradvis avfolkes. Mange hus er til salgs og det ser også litt avfolket ut. Selvsagt har vært noe å si i forhold til dette inntrykket. De som bor her sitter nok helst inne foran peisen fremfor å løpe rundt i hager og gater.
Vi fikk nå i hvert fall sett både kirken, kirkegården og gamlehjemmet uten at det nødvendigvis sier noe om hovedinteressene vi har for tiden.
Kirken og særlig kirkegården var flott vedlikeholdt og ligger fint til på en høyde med utsikt over Limfjorden.
Langs veien var det en rekke fisker satt opp her og der. Alle fiskene hadde ulike farger og symboler men hva de skulle fortelle er vi ikke helt sikre på, men det kunne virke som om de var en eller annen slags avmerking for noe en burde se på.
Det sto ingen fisk ved dette lille huset, men det kunne det vel egentlig ha gjort.


Dag 14 - 2019 - I Løgstør

11 June 2019
Uno B. Larsen
Været er ikke på parti!
Det ble en del vind i natt og mer skal det bli i dag.
Like utenfor her vi ligger meldes det 14 sekundmeter og da har vi ikke noe der å gjøre på tross av at vi er i en fjord. Det er faktisk flere båtfolk som de siste dagene har advart oss mot å tenke på at dette jo bare er en fjord. Bølgene skal visstnok bli ganske vanskelige her inne fordi det også er en god del strøm.
De neste dagene ser heller ikke veldig lovende ut hva gjelder været. Akkurat nå regner det ganske godt også.

Vi rakk så vidt en liten runde inn mot sentrum tidligere i dag før regnet satte inn.
Som nevnt i går var Løgstør en av to byer som skulle få anledning til å salte sild og å kreve inn avgifter til kongen.
Det førte til at Løgstør etter hvert fikk en ganske omfangsrik handelsvirksomhet. Etter hvert ble den så stor at Ålborg klaget til kongen over den harde konkurransen. Kongen befalte etter dette at all handel dermed bare skulle skje i kjøpstedene og handel i Løgstør ble forbudt.
Imidlertid fortsatte handelsvirksomheten og Løgstør skulle fortsatt kreve inn datidens moms og det gjorde de bl.a. i form av bompenger!
Bompenger er altså ikke noen ny oppfinnelse. Her i Løgstør innførte de bompenger i 1671!

I dag bor det litt over 4000 mennesker i denne byen og den er vel kanskje en handelsby for distriktene rundt her, men veldig stor aktivitet er det ikke.
Utsikten fra båten lover ikke godt i forhold til utendørs aktivitet så resten av dagen blir nok tilbrakt inne. Det går hardt ut over biblioteket ombord med slikt vær!
Bildet er fra like bakenfor der vi ligger med båten hvor en i det fjerne kan se Agggersund bro.

Dag 13 - 2019 - Til Løgstør

10 June 2019
Uno B. Larsen
Ut over kvelden i går spaknet vinden endelig så på morgenen i dag var det på nytt fint vær og bare en svak trekk fra vest.
Vi somlet litt på morgenen for vi regnet med at mange ville ligge stille en stund i det fine været før de satte nesa hjem til der de kommer fra. 2. pinsedag er fridag her i Danmark akkurat som hjemme.
Danskene var imidlertid tidlig i gang så vi somlet ikke veldig lenge før vi takket pent for oss til de hyggelige danskene som "tok seg av oss" den første dagen.

Vi gikk ut den lange renna som går til/fra Nibe og tok fatt på hovedleia vestover.
Det er ikke mange steder å velge på før en kommer til Aggersund bro. Et kort stykke etter broen ligger Løgstør. Litt nord for broen ligger den største vikingborgen i Danmark, dvs den lå der og kunne huse mer enn 5000 mann.
Aggersund bro måtte vi ha hjelp til å komme under da den var ca en halv meter for lav for oss.

I Løgstør kunne vi finne oss en plass på nordsiden av kanalen. Her ligger vi ganske greit, men trolig vil det bølge litt for vindretningen som meldes lager bølger som går inn i havna, slår i bryggekanten på motsatt side av oss og ruller inn mot oss til slutt. Det er et poeng for igjen meldes det rundt ti sekundmeter vind og da blir vi nok liggende stille i morgen igjen.

Løgstør er også en koselig dansk by, en del større enn Nibe. Den ble etablert og "åpnet" den 10 februar 1516. Det er ikke mange byer som kan skilte med en eksakt dato for når den ble etablert og grunnlagt men Løgstør kan det fordi kong Christian den II ville ha en ordning med to byer i Limfjorden som skulle ha hovedansvaret for sildefisket og for innkreving av skatter og avgifter knyttet til dette. Ålborg var den ene byen og Løgstør ble den andre på tross av at Nibe hadde et mer omfattende sildefiske men Nibe lå for nærme Ålborg.

Like utenfor Løgstør er det et stort område med svært lite vann. Av den grunn ble det i 1861 åpnet en kanal gjennom Løgstør som gjorde det mulig for større skip å passere ut/inn av Limfjorden lenger vest. Denne kanalen var i bruk frem til 1913. Det er en bit av denne kanalen vi nå ligger i og som forhåpentligvis gjør nytten som god havn frem til det igjen blir lagelig vær for videre tur.

Dag 12 - 2019 - Fortsatt i Nibe

09 June 2019
Uno B. Larsen
I går kunne vi rusle litt rundt omkring i byen mellom regnbygene.
I dag varte regnbygen frem til sen ettermiddag og hele dagen har det blåst hardt og ganske mye mer enn i går.
Det har derfor blitt innedag store deler av dagen.
Det var godt å kunne komme ut og ikke minst komme bort fra uling og susing fra vinden i havna for en kort stund.

Det er vel ikke så mange gatene i Nibe vi ikke har saumfart så langt. Det er fortsatt stille og rolig her og betegnelsen soveby kan passe ganske godt. Nibe er også akkurat det, nemlig en soveby for Ålborg som bare ligger et par mil unna.
På veien kom vi over denne gåsa. Det er en gull- gås som etter sigende skal gløde dersom Nibe by er i fare på et eller annet vis. Den glødet ikke mens vi var der så da utgjør i hvert fall ikke vi noen fare for byen og innbyggerne (og det var det vel heller ingen som trodde!)

I morgen håper vi på å kunne komme oss lenger vestover i fjorden. Frem til nå har fjorden minnet mest om en litt bred elv. Selve vannspeilet er bredt, men det er bare en relativt smal renne vi kan følge for å ha vann nok under kjølen. Litt vestenfor her vi er nå blir fjorden større slik at det er plass til noen øyer rundt omkring i fjorden.
Fjord er jo egentlig et feil begrep for en fjord slutter inne i et landområde men her går fjorden tvers gjennom Jylland og ender ut i Nordsjøen.
Slik har det ikke alltid vært. Først i 1825 og senere i 1862 har Nordsjøen brutt gjennom den smale landtungen lengst vest som lå der og sørget for at Limfjorden var en fjord. Etter det andre gjennombruddet som skjedde like i nærheten av det som i dag er Thyborøn har en valgt å holde en kanal åpen ut mot Nordsjøen.
Det endret på deler av livsgrunnlaget da både sild, ål og blåskjell forsvant i en lang periode så
i dag er det nok ikke veldig mye fiske som skjer i Limfjorden. Imidlertid vokser nye aktiviteter frem. På veien så langt i denne fjorden har vi vel
passert to ganske store vindmølle-fabrikker.

Dag 11 - 2019 - I Nibe.

08 June 2019
Uno B. Larsen
Vi ligger stille i Nibe av flere grunner. Det er ikke det aller beste været (det blåser og regner), det er pinse og derfor veldig mange båter ute og det er jo en fin plass å være.

I går kveld fikk vi en særdeles hyggelig kveld sammen med 8 dansker fra fire ulike båter. De åtte kjente jo hverandre og er vel mer eller mindre på tur sammen, men de forbarmet seg over oss to eneste nordmennene i havna.
Stort sett snakket de også et dansk som var mulig å forstå, og det virket som om de også forsto det vi sa. Hyggelig felles grillkveld ble det i hvert fall selv om det innimellom oppsto noen små kommunikasjonsproblemer. Om det var språket eller vinen som skapte utfordringene er vi ikke helt sikre på.

Dagen i dag har ikke vært brukt til så mye annet enn å slappe av inne hver gang det kommer en regnbyge og ellers tømme ulike sjøvanns-filtre for gress og maneter.
Nibe er jo som nevnt i går etablert rundt det store sildefisket som har pågått her i Limfjorden. På slutten av 1700-tallet døde imidlertid ålegresset ut som følge av en sykdom på gresset.
Nå er imidlertid ålegresset tilbake i fullt monn og noe av dette finner veien inn i filteret som renser sjøvannet før det går inn i motoren.
På pumpene som henter inn sjøvann til toalettene er det også filtre og de tetter seg med gress og glassmaneter.
På vei hit i går kjørte vi gjennom store belter av glassmanet og da er det ikke annet å gjøre enn å finne frem verktøy og få rensket opp i galskapen.

At det er pinse brukes som argument for å ligge stille, og det er faktisk sant. Det ser ut som om båtene i de ulike havnene rundt Limfjorden bytter plasser og iflg de åtte danskene fra i går kveld så ligger de stille der de har kommet til de skal hjem igjen. Det betyr at det er stor sannsynlighet for å få problemer med å finne plass i havnene vestover. Enkelte steder kunne vi ligget på svai for eget anker men det er ikke trivelig når det blåser opp mot kuling og i det paddeflate landskapet her er det ikke så lett å finne le så derfor blir vi liggende.

Bildet i dag er fra den lille kirken i Nibe der det er noen godt bevarte kalkmalerier på den ene veggen. Utsnittet viser St. Georg (St. Jørgen som de kaller ham her) i kamp mot dragen.

Dag 10 - 2019 - Til Nibe

07 June 2019
Uno B. Larsen
Vi valgte å gå fra skutehavnen etter frokost og uten å ha trasket turen til Ålborg sentrum.
Vi har ligget mange rare steder med båten, men denne var blant de mer sjeldne.
Gårsdagens flytting pga den 150 fots båten som krympet til 50 fot etter hvert gjorde at vi ble liggende på pumpestasjonen for tømming av septiktanker. Havnesjefen var ganske tydelig på at det ikke var noen som benyttet det anlegget, men direkte idyllisk er det jo ikke å ligge på et septikstasjon så vi gikk.

Vi fikk en behagelig tur inn gjennom den ytterste delen av Limfjorden og hadde siktet oss ut Nibe som neste stoppested.
Det er ikke så veldig ofte at skipperen synes vi har funnet en god havn der vi ligger trygt for de fleste vindretninger og hvor det i tillegg er pent, men her i Nibe måtte skipperen faktisk bruke superlativene. Flott havn og en koselig liten by et lite stykke bakenfor havnen.

Nibe har aner helt tilbake til 1300-tallet. Det er nok ikke noen hus igjen fra den tiden, men det er en typisk liten dansk landsby med de små lave husene på hver side av trange gater.
Til alt overmål hadde de heller ingen gågate med de evinnelige butikkene.
Nibe har tidligere levd av sildefiske i Limfjorden men etter at ålegresset i fjorden døde ut så forsvant også silden.
I dag er nok Nibe mest en turistby.

Rundt havnen ligger det mange to etg "naust" som sikkert er ferieleiligheter.
På et vindu i en av dem så vi imidlertid at det sto: "de gamles hjem, velkommen".
Skipperen lurer litt på om det kanskje er et gamlehjem og har tenkt tanken på å søke plass der når det behovet melder seg.

Skipperen ga en håndsrekning til en båt som kom inn og etter en stund kom de to som var ombord (som også var relativt godt opp i årene) for å takke for hjelpen, og takken var invitasjon til en øl på bryggen. De to kjente flere andre og dermed var vi brått innlemmet i det gode selskap på bryggen.
Nå holder alle på å klargjøre for felles grilling på en av de flere grillplassene som er laget i tilknytning til den bryggen vi ligger på
Dette er mao en formidabel endring av miljø og omgivelser fra septikstasjonen og biltrafikken vi hadde i går.
Nå er det ikke så aller verst å være norsk i Danmark! (og været har vært flott i hele dag!!)

Dag 9 - 2019 - Til Ålborg

06 June 2019
Uno B. Larsen
Etter frokosttider i dag begynte det å blåse merkbart og med vind fra sydøst var ikke havnen i Hals den beste selv om vi lå på en av de bedre plassene i forhold til le.
Etter hvert begynte bølgene inn i havnen å bli merkbare.
Plassen vi lå på var vel heller ikke den triveligste. Rett ved siden av båten var det en benk med utsikt over havnen og denne benken var tydeligvis møteplass for noen av innbyggerne i Hals som gjerne startet frokosten med en baier eller fem.
Skipperen som jo må en tur ut i lufta med jevne mellomrom kom i prat med et par av disse karene, og også det ble et hyggelig møte. (noe det nesten alltid gjør når vi kommer i prat med folk!)
De to karene var opprinnelig fra Grønland og hadde mye å fortelle om sin fortid og om sin nåtid i Danmark. De var blide og i godt humør men hadde samtidig noen sterke meninger om dansk politikk (apropos at det i dag er valgdag i Danmark)

Etter en liten runde i matbutikken så valgte vi å forlate Hals. Dette tettstedet ble opprinnelig etablert som fiskehavn og som tollsted for trafikken ut og inn av Limfjorden på midten av 1600-tallet.
Vi så ingen tollere (men som sagt noen syndere på benken ved siden av oss)
I den merkbare vinden var det ikke bare enkelt å komme ut, men det gikk og vi kunne surfe innover starten av Limfjorden mot Ålborg. Vi hadde til tider et par knop strøm med oss og ganske sterk vind bakfra så det var ikke mange omdreiningene vi måtte ha på motoren.
Turen inn til Ålborg er ikke veldig spennende. Det er en renne innover med grunt vann på begge sider så hele fjorden er ganske bred. Ganske kort etter Hals begynner store havneområder og fabrikker å gjøre seg gjeldende så det hele kan minne litt om å kjøre opp elva hjemme, bare at denne er mye bredere.

I Ålborg er det to bruer som vi må under. Den ene er høy nok for oss, men den andre som er en jernbanebru er for lav så den må vi ha hjelp til å komme gjennom.
Vakten ved brua var hjelpsomheten selv og hevet brua med en gang vi kom.

Like etter passeringen av bruene ligger det en, eller rettere sagt to havner og vi valgt å gå inn i den som kalles skutehavnen. Vi har ingen skute, men vi fikk lov til å ligge der allikevel.
Det blåste knallhardt i det vi skulle legge til, men det gikk bra også denne gangen. Sammen med den harde vinden kom varmen. Vi hadde ikke merket den før vi skulle fortøye og bare den lille jobben var nok til å få svetten til å renne.

En stund etter at vi hadde fått lagt oss til kom havnesjefen og kunne fortelle at det skulle komme inn en båt på halvtres meter så han lurte på om vi kunne forhale oss (dvs flytte oss et stykke) Det gjorde vi selvsagt selv om det hørtes voldsomt ut at det skulle komme en båt på femti meter inn i den ikke alt for store havna.
Etter hvert dukket båten opp og da ble havnesjefen så gretten at han kjørte hjem for båten var ikke på femti meter, men på femti fot (og det er jo en viss forskjell) Båten var tysk og det hadde tydeligvis vært noen kommunikasjonsproblemer mellom havnesjef og eier.

I og med alt styret med flytting av båter og venting på en femti meter lang båt så fikk vi ikke tid til noen tur rundt i byen. Derfor har vi heller ikke noen spennende bilder fra Ålborg å vise til, men på en kort rusletur for å se etter motiver kom skipperen over denne som er samme type båt som den første båten skipperen kjøpte for egne penger. Det er en OK-jolle som seiler fort og der den som seiler er mer utenfor båten enn inni.

Dag 8 -2019 - Til Hals

05 June 2019
Uno B. Larsen
Gratulerer med dagen Danmark!
5. juni (dagen i dag) er Danmarks grunnlovsdag. Det er Danmarks svar på 17. mai uten sammenligning forøvrig.
Her er det ikke mye "gammel jegermarsj" eller andre ting som vi forbinder med vår grunnlovsdag.
Danmark "feirer" sin grunnlovsdag i dag og det skjer uten større viderverdigheter.
Etter et raskt kikk på Google fant vi ut at det tidligere har vært slik i Danmark at 5. juni var halv fridag, dvs at ansatte fikk fri fra kl. 1200 for å kunne markere dagen. Den ordningen har imidlertid opphørt så nå er det ikke lenger en fridag.
Det hadde en ikke fått med seg i Sæby, så vi travet av gårde for å få tak i bl.a. poteter , men den gang ei. Til og med Superbrugsen var stengt, så nå får vi ty til spagetti og ris.
Vi hadde egentlig ikke tenkt på denne "fridagen", men oppdaget fort at hele Sæby var stille og dødt. Bare en kommunalt ansatt drev med litt plenklipping.
Danmarks nasjonaldag markerer tidspunktet for når Danmark fikk sin grunnlov. Det rare er at Danmark som jo har vært en nasjon som i lang tid har vært å regne som en "stormakt" først i 1849 fikk sin grunnlov. Danmark fikk altså sin grunnlov 35 år etter at mennene på Eidsvold laget vår grunnlov innimellom å ha bøttet i seg uhorvelige mengder med vin og øl.

Været er litt sånn annen hver dag-vær med vind i overkant av hva vi vil ha innimellom nesten vidstille. På morgenen og formidagen blåste det ganske hardt og det var uaktuelt for oss (og flere andre) å forlate havnen. Etter hvert stilnet det av og med meldinger som lover en del vind de neste dagene bestemte vi oss for å forsøke å komme lenger sydover.
På en tid der vi vanligvis kommer oss i havn, kastet vi løs og satte kursen mot åpningen av Limfjorden. Det er ikke veldig mye vann her i Danmark så vi gikk og subbet på dybder mellom tre og 7 meter flere nautiske mil fra land.
Vi fikk en særdeles merkbar strøm i mot så det ble knapt nok snekkefart ut av det hele. Den kraftige strømmen gjorde imidlertid at bølgene la seg (vind og strøm i samme retning) så turen sydover ble ikke veldig ubehagelig.
Vi skjenet inn i rennen (en lang markert renne som starter innseilingen mot Limfjorden og Ålborg) og lette etter plass i Hals som er en liten by/lite tettsted akkurat "på hjørnet" mellom Kattegat og leden inn mot Limfjorden.
Vi hadde siktet oss ut en plass, men da vi holdt på å gjøre klar tau og fendere var det en kar som vinket oss inn på en enda bedre plass enn det vi hadde sett oss ut. Det viste seg at denne karen var fra den "gærne siden" av fjorden hjemme (Tønsberg) og var god busse med havnesjefen så vi fikk ligge på en brygge som var markert som privat brygge. Det ble en hyggelig prat på kaia med gubben som hadde en sønn som hadde samme type båt som det vi kjører rundt i.
Etter kai-praten fant vi det for godt å "gå på byen" for å spise mat som andre hadde laget. Det smakte bra og var vel en grei avslutning på dagen der vi har vært ute i akkurat en uke. Nå venter Limfjorden de neste dagene hvis bare været kan være litt på parti.

Det er ikke alle som nøyer seg med små-båt på tur. Innimellom synes vi at vi har stor båt, men denne er større (og den fikk ikke plass i havna i Hals!)

Dag 7 -- 2019 - Til Sæby

04 June 2019
Uno B. Larsen
Været ble omtrent som spådd så vi dro gry-tidlig på morgenen (eller egentlig natta)
Litt plask og rulling er det alltid utenfor svenskekysten men det roet seg ned ganske fort.
Ved de ytterste skjærene utenfor Vrångø ble Sæby lagt inn som mål og så gjorde kartplotter og autopilot jobben resten av veien. Det eneste elektronikken ikke klarer er å følge med på og ta hensyn til annen trafikk,- og den er stor!
Ganske nær Vrångø lå ikke mindre enn 10 store lastebåter og tankbåter på svai. De ventet på klarering inn til Gøteborg havn. Vi snek oss ganske nær et par av dem.
Et stykke lenger ut ligger motorveien der all trafikken til og fra Østersjøen går, og der de store går i relativt tett kø begge veier. De digre båtene gjør mer enn dobbelt så stor fart som oss så en må passe på.
Bortsett fra å følge med på denne trafikken og forsøke å beregne om en går fremfor eller må gå bak, så er turen egentlig litt kjedelig.
For snart 30 år siden da vi tok de første turene over dette havstykket var det ganske mye mer krevende. Da hadde vi ikke kartplotter og autopilot, men brukte papirkart og kompass. Hver time plottet vi posisjonen i kartet og håpet at det ble sånn noenlunde riktig. Det er ganske mye strøm her som vi den gang måtte tippe retningen på og hvor sterk den var. I dag beregner plotterne det hele nesten på meteren.

Sæby er et trivelig sted selv om sentrum etter hvert begynner å bli litt avfolket. Det er en del butikker som er nedlagt og det er flere hus og boliger til salgs. Det er vel typisk for hele den nordre delen av Jylland. De yngre flytter inn til de større byene der det nok er mye enklere å skaffe seg jobb. Distriktene blir dermed avfolket sakte men sikkert.
I Sæby satses det imidlertid stort på turisme. En eller annen gang i år starter en et stort byggeprosjekt der det skal bygges ny molo og nytt havneområde ved siden av dagens havn. Når det står ferdig skal dagens havn gjøres om.
Det er et digert prosjekt og bare landområdene i det nye havneområdet blir på ca 15 mål.
Det blir spennende å se dette ferdig!

Dagens bil de er fra den lille parken langs med elven på vei fra havnen og opp til sentrum. Det er pent her og båter kan jo brukes til så mangt.

Dag 6 - 2019 Til Vrångø

03 June 2019
Uno B. Larsen
Våknet til et fryktelig spetakkel på morgenkvisten. Tor med hammeren var ute med vogna så gnistene sprutet og hjulene rumlet. I tillegg plaskregnet det som det ofte gjør når det er slikt vær.
Det sto ikke så lenge på så til frokost var det brukbart igjen, og jammen kom det litt varme også etter tordenværet.

Søholmen er et fint sted og litt dyreliv var det også å se. På kvelden i går hørte vi en rådyrbukk like ved oss og på morgenen i dag svømte den (eller kanskje en annen en) ut til den øya som synes lengst bak på bildet fra i går. Hva den skulle ut på der å gjøre vet jo ikke vi men den hadde vel fått lyst på en holmetur den også.

Etter frokost kastet vi løs igjen og fortsatte ytterligere et stykke sydover. Vi gikk nord og øst for Marstrand og videre sydover forbi Gøteborg. Vi forlot hovedleia for å ta en litt kortere og mer morsom vei til Vrångø.
Morsomt ble det vel ikke for fergene mellom de ulike øyene kjøres som om de skulle være stjålet og i den smale renna ut mot Donsø fikk vi til alt overmål en diger ambulansebåt bak oss.

Det var faktisk en del trafikk på fjorden og snitt-alderen ombord i de båtene vi møtte var rimelig høy.
I gamle dager var det slik at gamle mennesker kom på gamlehjem. I våre dager havner en hel haug av de gamle som ikke er i syden, i båt, ofte akkurat der vi er.
På Vrångø var det ikke så mange gamle da vi kom, men etter hvert dukket de opp her også.
Det er noen år siden sist vi var på Vrångø. Det er blitt en kjempeflott havn og skal etter sigende være en av de mest populære havnene i Gøteborg-skjærgården. Det er fint å rusle tur her og det meste er pent og godt vedlikeholdt.
Vrångø er i tillegg et supert utgangspunkt for å krysse over til Danmark og om været blir som profetene har lovet går nok turen over dit i morgen.
Vessel Name: Ubliks
Vessel Make/Model: Bavaria E40 Sedan
Hailing Port: Fredrikstad, Norge
Crew: Uno B. Larsen og Inger Kalmoe
Ubliks's Photos - Main
21 Photos
Created 14 August 2015
3 Photos
Created 3 August 2015