Det var tykk tåke i natt og den ligger fortsatt tung ute i fjorden. Vi somlet litt for at den skulle lette, men etter hvert gikk vi fra brygga selv om det var ganske tjukt utpå.
I det vi gikk ut gikk også baugpropellen i stå.
Skipperen er nå så inderlig lei av båtutstyr som ikke holder. Vi har ikke brukt "gubbe-vispen" mye, og også denne gangen var det bare for å få vippet oss ut fra brygga i stedet for å kjøre ut på spring.
Uansett så begynte dritten å hakke og å bære seg.
Vi heiste seil utenfor havna og fikk egentlig en fin seiltur sydover mot Leka i motvind selvsagt og til tider veldig tykk tåke.
I Skeihamna fikk vi plass langs med flytebryggen og kunne ta en liten rusletur på land. Vi var fortsatt sårbeinte etter gårdagens asfalt-tur så vi nøyde oss med en tur rundt Herlaug-haugen som sskal være en 3. største gravhaugen i landet.
Snorre forteller at kong Herlaug av Namdal var innbitt motstander av Harald Hårfagres forsøk på å kristne landet.
Herlaug hadde i et par, tre år bygget en haug og da han hørte at Harald Hårfagre var på vei til Leka med en stor hær, gikk Herlaug inn i haugen sammen med elleve av sine menn og lot haugen stenges. På den måten slapp han å måtte bøye seg for Harald Hårfagre.
Eller er Leka kjent for ørne-rovet som skjedde i 1934. På vestsiden av øya ble en liten jente tatt av ørn mens hun var ute og lekte.
Det har vært mye debatt om denne hendelsen og mange har ment at dette bare er en vandrehistorie.
Skipperen snakket med et par gamle fiskere på kaia og de var helt bestemt på at dette var sant og kunne fortelle at besteforeldrene til disse gubbene hadde vært med å lete etter jenta (som etter hvert ble funnet i relativt god stand)