Fint vær etter at tåka lettet ut over formiddagen.
Skipperen går og grunner på den forb....baugpropellen og forsøkte en telefon til importøren i Norge.
Litt hjelp var det å få, så i stedet for å dra videre ble det funnet frem diverse verktøy for å se om det kunne være mulig å få liv i propellen igjen.
Båtutstyr er dårlig og i tillegg er det som oftest plassert på steder som ikke er egnet for å skru eller ordne på.
Baugpropellen står i et trangt rom under køya i forpiggen, og der sto skipperen på hodet mens co-skipperen etter beste evne forsøkte å lyse og samtidig holde for ørene for å unngå de mest svartbrente glosene fra skipperen.
Et stort relee (egentlig en stor bryter) ble demontert etter mye strev og masse svette. Ikke kunne skipperen se at noe var galt og noen mulighet til å måle om den faktisk var hel hadde vi ikke utstyr til.
Etter rengjøring og litt "verktøy på boks" fikk vi montert delen på plass igjen og kunne bare konstatere at mer enn tre timers arbeid var fullstendig bortkastet. Det var fortsatt ikke tegn til liv i baugpropellen.
Nå hadde en så stor del av dagen gått at det var like greit å bli liggende. Skipperen tok beina fatt bort til en stor båt-slipp og et verksted for å høre om de hadde noen som kunne noe om elektromotorer. Det kunne de ikke selv om de var veldig hyggelige og hjelpsomme.
Med uforrettet sak ble det bare å traske hjem igjen og bannlyse de som lager dårlig båtutstyr.
Abelvær er et koselig sted, og det mest iøyenfallende er Abelvær gård som er det som står igjen fra den tiden Abelvær var et hektisk handelssted og gjestgiversted. Gården er bevart og restaurert og viser i tillegg til tiden da Abelvær var et hektisk møtested, også at det den gangen var noen som hadde gode tider og god råd.
I dag er Abelvær kjent for fiskeoppdrett og fiskemottak.
Småbåthavnen vi ligger i har egentlig en fin gjestebrygge og et flott servicebygg, og det er imponerende igjen å se hvordan disse små båtforeningene evner å legge til rette bl.a. gjennom et uhorvelig antall dugnadstimer.