HURRA!
Nå virker egentlig alle dingser og alt utstyr slik det skal.
Utrolig nok kom den nye motoren til baugpropellen på morgenen i dag og før klokka hadde passert lunsj så var motoren på plass og alt virket som det skal.
Verkstedet hadde noen utrolig flinke og hyggelige folk som tydelig hadde peiling på det de holdt på med.
Akkurat nå virker altså alle duppeditter som de skal. Vindmåleren som vi slet med i flere dager har vi klart å lure ved å kjøre ørten ganger rundt og rundt og ved at skipperen i tillegg har fiklet litt på egen hånd.
Nå har vi bare ett problem og det er at skipperen har mistet orienteringsevnen. Så langt har vi funnet alle "postene" uten krøll og problemer, men i viraken rundt baugpropellen gikk det feil.
Som nevnt i går så er det mange broer her i området og alle sammen er for lave for oss. Etter det vellykkede verkstedsbesøket hadde vi derfor bestemt oss for å gå til en havn som ligger bare to nautiske mil unna i luftlinje, men for å komme dit måtte vi seile ca. 20 nautiske mil. Vi gjorde det og fikk en flott seiltur rundt to øyer. Mellom disse to øyene ligger det en gjestehavn og sundet mellom dem er stengt av en bro som er for lav.
Vi seilte derfor rundt begge øyene og var på vei inn til gjestehavnen nordfra for å oppdage at gjestehavnen lå på sydsiden av broen, (og på den siden var vi tidligere på seilturen, så vi kunne spart oss en del mil.) Den gjestehavnen kom vi mao ikke frem til og det er første gang på 93 dager, men grådig irriterende allikevel.
Dårlig humør hjelper imidlertid ikke så i stedet for å sture og grine så lette vi litt i kartet og fant en passende bukt for å ligge på svai for eget anker. Egentlig er jo det mye bedre enn kaoset i gjestehavnene, og særlig den vi hadde blinket ut for der skulle det være mat-festival denne helgen. Vi slapp unna alle saltpølsene og osten fordi skipperen ikke kan orientere skikkelig. Dobbelt hurra!
Vi er fortsatt på Hitra, dvs noen øyer mellom Hitra og Frøya. Været er fint med flott seilvind (6 m/s) fra NØ og ganske behagelig temperatur i sola. Slik var det også i går kveld, men brått så mørknet det til og ble bokstavelig talt svart. Ut av det svarte kom det ganske mange bøtter med regn og en del stygge vindkast. Himmelen ser litt slik ut i dag også, men vi får håpe det holder seg unna. Det er ikke like festlig å ligge på svai i stormkast, tordenvær og plaskregn som det er nå i det fine været.

Vi ble ikke så lenge i bukta for oss selv. Det stygge uttrykket på himmelen nærmet seg så vi ble enige om å forlate bukta og flytte oss lenger ut i havet. Kanskje var det flaks eller så var det kunnskap, men uansett oppdaget vi at ankeret bare hang fast i blad-tang, eller Kelp som det vel egentlig heter. Det betyr at det er fjellgrunn under Kelpen og på fjell sitter ankeret dårlig.
Vi satte kursen mot Sistranda på Frøya og uværet ga oss hele tre regndråper. Vi klarte å komme oss unna i tide og fikk en fin seiltur det korte stykket (et par timer) ut til Frøya. Igjen ble vi lurt av havneguiden. Den havna som sto omtalt var ikke på langt nær dyp nok for oss. Vi gikk derfor til fiskehavna like ved siden av og fant oss en fin plass. Skulle det komme noen å kreve plassen får vi heller flytte oss men inntil det måtte skje ligger vi fint.
Vi fikk testet baugpropellen ved tillegging og det fungerte bedre enn det noen gang har gjort. På verkstedet oppdaget de hva som var feil og det viser seg at det er slurv og dårlig arbeid fra verftet som bygde båten. Nå har vi plutselig en propell som orker å skyve baugen og det har vi vel egentlig ikke hatt før. Hurra igjen!