Dag 98 - Til Bud
03 August 2016
Vi vet ikke hvilket bud, men vi er nå i hvert fall kommet til Bud som ligger like på sydsiden av Hustadvika som også er en av de utfordrende havstrekkene.
I går kveld og natt blåste det friskt og vel så det på Veiholmen. Skipperen var litt små-grinete for at vi i det hele tatt gikk til Veiholmen fordi det var bare der det blåste kuling. Til og med på Stadt var det mye mindre vind enn der vi var. Vi har mulighet til å sjekke hvor mye det blåser akkurat nå på en rekke ulike steder, og det rare var at det var på Smøla det blåste mye mens alle andre steder på kysten hadde lite vind.
Det regnet også godt i natt, men på morgenen klarnet det opp så det ble en fin dag ut av det.
Vi hadde trodd at sjøen var grovere enn den egentlig var i og med den kraftige vinden som hadde stått i to døgn, men faktisk hadde kulingen i hvert fall flatet ut de voldsomme dønningene vi hadde på veien til Smøla.
Vi gikk ut først ved lunsjtider og gikk en led som går mellom alle kavringsmulene og kavringbitene på vestsiden av Smøla. Her var det ikke aktuelt å krysse da skjærene er mange og leden svinger seg både hit og dit. Denne leden går langs hele Smøla og et stykke syd for øya.
På veien ble det gjort avtale om besøk av Nina, Jørn, Petter og Erik i Molde i morgen ettermiddag så da var det bare å legge i vei for å komme nærmere Molde. Det ble en lang tur med et ganske langt havstrekke i fint vær men med relativt svak vind rett bakfra.
Siste del av strekningen er en skikkelig tråkle-runde innimellom skjær og holmer på nederste del av Hustadvika. Sjøen var såpass at det brøt på noen tre-meters grunner, og det er litt ekkelt fordi det er bare noen bølger som bryter mens andre sklir pent over. Det er derfor vanskelig å se hvor en helst ikke skal være. Forøvrig er leden godt merket.
Vi fant plass i en liten havn som heter Bud. Den ligger rett overfor et digert gass-anlegg som henter gass gjennom rørledninger fra olje- og gassfelter i Norskehavet og som etter bearbeiding sender gassen ut igjen i rørledning til England.
Bud er ikke den vakreste plassen i verden, men det var godt å legge til etter ganske mange timer på et litt urolig hav.
I morgen blir det en ganske kort etappe inn til Molde og derpå følgende familiebesøk. Det blir hyggelig.