Slik ser innseilingen til Farsund ut i strålende vær.

Våknet til strålende høstvær. Ikke en sky på himmelen og vindstille i vika der vi lå. Høstbegrepet peker på temperaturen som var langt nede under to-sifret nivå, tåkeskyene som drev ut over bukta tidlig på morgenen, og en duggvåt båt.
Vi fikk opp ankeret som nok en gang hadde gjort god tjeneste og satte kursen videre sydover.
Vinden var for svak til å seile et så pass langt strekk som det vi hadde planlagt så det ble å leke motorbåt i dag også.
Strekket fra Stavanger til Lindesnes er egentlig et kjedelig strekk. Halvparten av det fikk vi jo tatt i går, og da var det ikke kjedelig, men i dag ble det annerledes.
Vi valgte å gå relativt langt fra land for å forsøke å unngå den hissigste delen av strømmen som går oppover langs kysten. Dette er ikke en tidevannstrøm som snur med jevne mellomrom men en havstrøm som er nærmest permanent i nordgående retning. Til tider var den veldig merkbar og da ble det en del sjø og vi flyttet oss sakte. Den strømmen hadde vi jo glede av oppover, men nå var det mindre festlig.
Det er ikke mange havner å velge på heller i dette området så strekkene blir relativt lange.
Som noen kanskje har forstått så valgte vi å dele opp denne strekningen i flere deler fremfor å ta en veldig lang økt og gjøre unna alt på en gang.
Kanskje greit nok når vi i ettertid ser hvordan været ble. Vi har ikke mannskap nok til å takle over et døgn i kuling.
Farsund ligger like nordvest for Lindesnes og er en sjarmerende sørlandsby selv om vi ikke er skikkelig på Sørlandet ennå. Gjestehavnen er fin og det var godt med plass.
Vi ruslet en tur rundt i byen (det ble nesten som Lillebjørn Nilsen...) og fant at en her hadde tatt seg bryet med å lage informasjonstavler på mange steder slik at vi kunne få litt kunnskap om bygninger og parker og historiene bak.
Det andre vi fant var at noen tydeligvis har hatt omtanke nok til å hindre en massiv utbygging av byen med store og stygge forretnings- og kontorbygg. Her var store deler av den gamle bebyggelsen bevart.
På en av info-tavlene kunne vi lese om heksebrenningen i Farsund. På midten av 1600-tallet ble de tre siste heksene brent. Den ene av de tre var svært dårlig likt og det ble påstått at hun hadde forhekset noen kyr slik at de melket blod.
Det er ganske utrolig at mennesker for ikke så veldig mange hundre år siden kunne få seg til å brenne kvinner på et bål med begrunnelsen at de var hekser!!
Nå har vi handlet inn mat for en del dager slik at vi kan droppe gjestehavner og forhåpentligvis ligge ute i skjærgården dersom været holder seg.