Våknet til tykk tåke, men innen frokosten var unnagjort var tåka i ferd med å lette til fordel for fint sommervær.
For dagen i dag og videre fremover hadde vi lagt en god plan. Vi handlet inn nødvendig mat og drikke (melk!) til å ligge i uthavner hele veien hjem. Første havn i denne planen var Udvår (eller Uvår som de innfødte kaller det) Det er et par små øyer som ligger helt ut mot havet et stykke øst for Mandal.
Vi satte kursen dit i stadig bedre vær og i det vi rundet Lindesnes var all tåka borte. Vi så tåka bare som en stor vegg ute i havet.
På veien oppover seilte vi i rundt 8 knop forbi det beryktede neset og det var såpass med bølger at det var vanskelig å få tatt et bilde.
I dag var det nesten flatt vann og alt for lite vind til å seile. Det ga oss et bedre bilde av det kjente fyret, men vi ville nok heller ha hatt litt vind slik at seilene kunne gjort jobben i stedet for motoren.
For sikkerhets skyld gjorde vi en sjekk på værmeldingen og brått måtte planen endres. I løpet av natta hadde de endret meldingene slik at det som var lurt i går kveld brått ikke var så lurt lenger. Udvår var i hvert fall ikke noe smart stedsvalg med vindmeldinger opp mot kuling, først fra vest og deretter fra nordøst.
Vi sjekket ut havneguiden som det Canadiske paret har skrevet. De har gitt oss noen gode tips tidligere og de beskrev en bukt som "the ultimate hurricane hole") Det syntes skipperen hørtes fint ut, men samtidig beskrev de veien inn dit som så vanskelig at de hadde vurdert ikke å beskrive havna i det hele tatt. De frarådet båter som stikker dypere enn 1,50 m om å prøve seg inn dit. (Vi stikker 2,10!)
Skipperen ville nå forsøke stedet med en tanke om at hvis andre har klart det så burde vel vi også klare det. Det så stygt ut på kartet og da vi kom dit ble det om mulig enda mer ille.
Vi tok det utrolig forsiktig og flyttet oss nesten ikke fremover, men når det meste av vannet ble byttet ut med fjell smalt det godt allikevel. Det var bare å innse at den havna ville vi ikke komme inn i med vår båt. Vi lette på kartet etter alternative bukter som kunne gi le for den varslede vinden, men de få stedene vi fant som kunne gi le var alt for dype.
Til slutt var det bare å bite i det sure eplet og gå til et bryggeanlegg. Det er et nederlag i det fine været, men da vi først hadde kommet oss til brygga var det greit. Det er et lite sted med en del rorbuer og en haug med utenlandske turistfiskere. De er jo ute og fisker hele tiden så her er det egentlig stille og rolig.
Vi får heller late som vi ligger i en uthavn.
Trysnes ligger i skjærgården i Søgne. Herfra er det ikke så veldig langt til Kristiansand, og på veien dit passerer vi noen kjente steder som f.eks. Ny Hellesund.
I kveld får vi legge planer på nytt og vi holder fast på ønsket om uthavner på veien hjem. Så får vi se om været kan bidra til at planene holder.