I dag har vi igjen brutt med et prinsipp. Vi har gått til en havn vi har vært tidligere.
Det plaskregnet på morgenen men igjen lettet været til vi skulle gå.
I dag ha bråkebøtta i kjelleren fått lov til å hvile nesten hele dagen og det er godt! Vi måtte ty til den ut den lille fjorden utenfor Tvedestrand, men like før vi kom ut i åpent vann kunne vi heise seil og i dag kunne vi seile en sløreseilas (vinden omtrent vinkelrett på båten) hele veien mot dit vi skulle. Vi tror det er andre gang på hele turen at vinden har passet godt i forhold til den veien vi skal!
Det var ikke mye vind men nok til at vi flyttet oss fremover i rundt fem knop. Etter hvert kom sola mer og mer frem og det ble en riktig så fin dag der vi seilte forbi Lyngør, Risør og Kragerø.
Vi gikk inn bak Jomfruland og hadde egentlig bestemt oss tidlig for at vi ville tilbake til Skutvikkilen.
Vi kunne seile hele veien til nordspissen av Jomfruland. Der tok vi ned seilene og skipperen begynte å forberede seg mentalt på veien inn til kilen vi skulle til. Innkjøringen der er grunn og trang men vi har jo vært inne før så det burde jo gå igjen.
Vi hadde sakte fart og forsøkte å gå så tett på den ene fjellknausen som mulig, slik vi gjorde sist, men jammen smalt det i dag også. Vi bykset over en stein og så var vi inne. Da har vi forsøkt den inn- og utkjøringen fire ganger og har i femti prosent av forsøkene klart det uten grunnkjenning. Vi får se hvordan det blir ut igjen......
Vi gikk nok inn på bortimot lavvann så vi får gå ut igjen på høyvann. (Nå hadde det vært fint med en forskjell på tre meter slik det var nordpå!)
Hvorfor til det samme stedet? Det finnes jo hundrevis av andre steder å legge seg til.
Som Ole Magne påpekte i sin kommentar var dette den første havna vi gikk til da turen vår startet. Det er et flott sted og det er noe eget ved å komme tilbake hit der vi på en måte startet turen. Nå er det ikke så langt igjen før vi er i Sandbukta, men vi har bestemt oss for et stopp til før vi er hjemme. Vi finner oss en plass i skjærgården utenfor Nøtterø og/eller Tønsberg i morgen ettermiddag og så blir siste strekk hjem på tirsdag. (Hvis det går slik vi har planlagt, men våre planer pleier jo å skjære seg så vi får se)
Skutvikkilen har tidligere vært brukt som tilholdssted og skjulested for kaperskuter. Det var skuter som hadde fått tillatelse til å drive sjørøveri gjennom egne kaperbrev på begynnelsen av 1800-tallet. Her inne lå de og ventet for å kunne seile ut i sjøen på utsiden av Jomfruland for å kapre skuter som var på vei inn og ut fjorden. Det skal visstnok være gjemt unna en stor kobberkjele med gull her i nærheten, men vi tror ikke vi gidder å lete etter den.
Sist vi lå i denne havna var det kaldt, men allikevel fint og det hadde så vidt begynt å bli grønt på løvtrærne. Nå er det ganske så behagelig temperatur. Røsslyngen blomstrer og de første gule bladene dukker opp på de samme løvtrærne som var fulle av "museører" sist. Det er i grunnen vemodig at turen ganske snart er slutt og at sommeren i tillegg er på hell.
Oppsummeringen etter turen får vi bruke litt tid på i morgen. Nå skal vi nyte resten av denne dagen!