Vi tørnet ut ganske tidlig i dag fordi skipperen ville gå ut på høyvann og helst vindstille for å se om vi kunne komme ut uten flere dunk i bunnen.
I det vi var klare til å heise inn ankeret kom det et veritabelt skybrudd. Det har vel nesten ikke regnet så voldsomt siden Noa akkurat var ferdig med båten sin! Heldigvis sto det ikke på mer enn en halvtimes tid så vi rakk høyvannet.
Om det var høyvannet eller alt vannet vi fikk ekstra ned fra oven eller kombinasjonen av det vet vi ikke, men noe var det i hvert fall som gjorde at vi kom oss ut av Skutevikkilen uten en eneste dunkelyd av kjølen som treffer fjell.
Vel ute kunne vi sette kursen nordøstover. Vi gikk ut i åpent vann like nordøst for Jomfruland og fortsatte over Langesundsfjorden, forbi det beryktede Rakke med Svenner fyr. Litt øst for Sandefjord gikk vi inn i skjærgården syd for Tønsberg. Her ligger det en øy som heter Hui og her har Oslofjorden friluftsråd lagt ut to bøyer som en kan fortøye i. På veien økte vinden hele tiden så nå blåser det en del, men her ligger vi bra til i morgen hvor det blir siste etappe av turen.

Medregnet turen i morgen har vi forflyttet oss 2652 nautiske mil. Egentlig er ikke det så fryktelig langt. (Det tilsvarer litt under turen fra Kanariøyene og over til Karibien.) Vi har imidlertid ankret opp i mer enn 100 havner og har sett en utrolig natur (og ikke bare vann)
Vi trenger nok litt tid på å fordøye alle inntrykkene fordi det er så mange av dem. Det første inntrykket fikk vi allerede etter fem minutters tur fra hjemmehavnen. På verandaen sto Tordis og Arne med flagg og vinket oss vel av gårde. Det er et slikt inntrykk som er godt å minnes.
Likeledes alle hyggelige, positive, snille og morsomme kommentarer som er gitt på bloggen vår. Det har vært høydepunkter hver dag for oss, og de få dagene ingen har kommentert noe så har vi nesten kjent på at vi har savnet noe. Tusen takk til alle dere som har tatt dere bryet med å skrive til oss og takk også til dere som har fulgt oss på turen!
Har denne reisen svart til forventningene vi hadde før turen? På mange måter ja og på mange måter nei.
Vi hadde forventet mye flott natur og det har vi fått oppleve og vel så det. Vi bor eit land med en helt fantastisk natur og den spektakulære og ville naturen på nordvestsiden av Senja var vel rekorden.
Vi forventet også å treffe folk på en annen måte enn langs Bohuslenkysten og det har vi også gjort til gangs. Det er utallige hyggelige møter og samtaler vi har hatt med folk som er både åpne, hyggelige og romslige.
Vi hadde nok forventet flere netter i uthavner og at vi hadde brukt tid til å se oss om med jolla, fiske litt og bare slappe av. Det har det ikke blitt så mye av. Været får ta litt av skylden og avstandene får ta sin del. Selv om det ikke er lengre enn tvers over Atlanterhavet så blir avstandene lange og forflyttingene mange.
Vi hadde nok også sett for oss at vi skulle seile i mye større grad enn hva vi har gjort. Været må ta en del av skylden for dette også men også naturen. Vi kunne selvsagt seilt mer om vi hadde gått langt ute fra kysten, men da hadde vi ikke fått sett den flotte naturen. Vi kunne selvsagt også seilt mer alle de dagene det var lite vind, men da hadde nok antallet stoppesteder under veis fordoblet seg og vi hadde vel omtrent vært halvveis nå. Dersom vi skulle ta turen på nytt tror vi det skulle være i en robust og litt tung motorbåt. Om vi kommer til å ta turen på nytt gjenstår å se. Akkurat nå har vi nok med denne turen, men det er rart hva som skjer når tiden har fått gått litt.
Bildet for nest siste blogginnlegg viser noe av det vi har brukt tid på hver eneste dag. Vi har speidet etter sjømerker og fyrlykter både på dagtid og nattestid og det er utrolig hvor godt det er merket opp langs denne kysten med millioner av skjær, holmer og grunner. Dette har gitt oss en relativt trygg tur og gjør at vi forhåpentligvis kan fortøye i brygga i morgen uten uhell og uten å ha gått på grunn (annet enn når skipperen absolutt skal inn i umulige havner...)