Så var det hele over. (derfor denne kona som vi fant både i Tromsø og i Florø og som uttrykker humøret innimellom samtidig som vi er glade for å være hjemme igjen også!)

Vi fikk en fin kveld i bukta på Hui (eller Hudøya som den er mer kjent som og der mange har hatt opphold på leirskole/feriekoloni)
Natta ble også stille med månen som lyste og en flott stjernehimmel. Skipperen måtte opp i den mørkeste tiden for å få med seg disse siste inntrykkene.
Etter en rolig og lite stressfull morgen kunne vi forlate bukta i det tåka fordampet i en sol som ble stadig mer merkbar.
Vi rundet Tjøme, gikk under Vrengenbrua og kunne sette seil like etter Vrengen. Ute i fjorden fikk vi en praktfull sommerdag med litt slakk vind, men fullt mulig å seile på (i hvert fall en stund) I det vi passerte på innsiden av Struten dreiet vinden mye og slakket av og da var vi tilbake til gamle takter; svak vind rett bakfra!
Det ble å dra i gang bråkebøtta igjen for å komme oss over Lera og inn Kjøkøysundet.
På brygga var det Norske flagg og velkommen hjem hilsen på en stor plakat som Nina hadde rigget til på morgenkvisten i dag.
Det satte vi veldig stor pris på.

Nå er vi kommet oss vel hjem og sliter litt med å finne frem i det som for oss er blitt en kjempestor leilighet. Det kan virke som om det han vokst siden vi dro.
Så gjenstår det som ikke er like morsomt, nemlig å rydde, vaske og ordne opp i båten og å vaske klær i store mengder.
Innimellom får vi forsøke å ta vare på alle inntrykkene og minnene fra turen.
Vi har vært mange steder og må forsøke å sette pris på det vi har opplevd. Utfordringen er at det er så utrolig mange steder vi ikke har vært og som vi veldig gjerne også skulle sett og som vi blir minnet på når noen spør om vi har vært der, eller der, eller der.....
Det er ikke mulig å kåre et beste sted, en beste havn eller det motsatte for den saks skyld.
De aller fleste stedene hadde sin sjarm og i tillegg var det ofte noen mennesker der som gjorde sitt til å skape varige minner og positive inntrykk.
Vi er vel imidlertid relativt enige om at Senja utmerket seg med sin ville natur. Hamarøy og Steigen var flotte områder med bla.a Kjerringøy og Tranøy.
Ytre Sogn var spesielt med Alden og med Værlandet der gamlefar Leithe trakterte trekkspillet på bryggekanten.
Trøndelag og Mørekysten var flott med Sula og med Veiholmen og med myriadene av "kavringsmuler". Ikke glemmer vi karen fra Sula som fortalte om senga som flyttet seg inne i huset når vinterstormene sto på som verst!
Listen kan bli ganske lang og det får vi bruke vinterkveldene til å tenke tilbake på.
Har vi blitt lei av båtlivet? NEI!
Vi kommer helt sikkert til å ta flere turer. Resten av denne høsten blir det vel noen små-turer og så får vi se hva vi finner på til neste år.......
Takk for følget!