Etter en, for båtfolk, fryktelig vinter med en mengde kuldegrader over ganske lang tid er vi nå nesten klare med å fikse opp i galskapen som vinteren har skapt. Båten ble tatt på land sist høst på vanlig vis og skipperen frostsikret alt som skulle frostsikres og vel så det, men den gang ei.
De siste dagene har vi vært på en prøvetur for å sjekke at alt var i orden, men etter noen timer nedover Bohuslän-kysten viste det seg da vi kom til Hamburgsund at saltvannet ikke lenger bare var på utsiden av båten. Etter litt detektiv-arbeid var det bare å konstatere at en kuleventil (en stor en-) hadde sprukket langsetter og nå slapp inn vann til steder der det ikke skal være vann. Det å skifte kuleventil når båten ligger på sjøen er ikke greit. Heldigvis lå vi på en gjestebrygge bare noen få meter fra et verksted som også har kran til å løfte store og tunge båter. Problemet var at småbåtverksteder på denne tiden av året har utrolig mye å gjøre og ikke uten videre kunne finne tid til en litt fuktig (av saltvann!) Normann. Sjefen på verkstedet, Thomas heter han, er en sindig og rolig kar med glimt i øyet og var absolutt på tilbudssiden. Hvis vi selv kunne finne noen som kunne gjøre jobben så kunne han hive oss på land. Etter et godt tips fra vår gode båt-venn Alf Morten fikk skipperen kontakt med en kar i Uddevalla som tidligere har gjort jobb ombord i vår forrige båt, og han sa ja til å komme opp og hjelpe oss. Etter å ha ventet i fire dager ble det brått et voldsomt tempo. Båten ble heist på land og i det folkene på verkstedet holdt på å sette opp støtter under båten kom karen fra Uddevalla som heter Christer og satte i gang. Kuleventilen var selvfølgelig montert før all annen innredning kom på plass den gangen de bygget båten så det var umulig å få skrudd ut den gamle ventilen uten først å sage ut en passende hull i innerlineren (det innvendige "skroget") i båten. I løpet av en times tid var imidlertid jobben gjort og båten igjen i sjøen. Heldigvis med alt saltvannet på utsiden av skroget.
I tillegg til kuleventilen har vinteren også fart ille med en blandeventil for varmtvannsberederen. Verkstedet og båt-utstyrsforretningen i Hamburgsund hadde akkurat en slik ventil liggende så da kunne også den skiftes. Nå håper vi og regner med at alt er i orden (til neste gang noe går i stykker)

På mandag (23.04) er planen at vi skal starte vår lille lang-tur. På bildet er det tegnet inn i grovt en slags rute for turen. Planen er å følge hele kystlinjen av Sverige for deretter å fortsette ned på østsiden av Østersjøen. Det er en lang tur selv om det ikke er en jord-omseiling og vi er vel litt spente på hvordan en slik tur vil arte seg i en motorbåt. Den lille erfaringen vi gjorde oss sist sommer er vel at vi nok ikke orker så lange strekk som vi kunne gjøre i seilbåten. Vi har også erfart at vi i denne båten er mer vær-avhengige med hensyn til vind og bølger enn vi var i seilbåt. Hele turen er et godt stykke lenger (opp mot 1000 nautiske mil) enn turen vi tok til Tromsø og tilbake i 2016. Vi har ikke lagt noen detaljerte planer og om vi følger den ruten som er tegnet inn på kartet får bare tiden vise. Vi har satt av, eller beregnet at vi skal være ute i ca fire måneder. Vi må nok belage oss på en del liggedager i påvente av passende vær for en del av de åpne strekkene. Som for Tromsø-turen har vi tenkt å skrive noen korte epistler hver dag slik at familie, venner og kjente kan følge med på hvor vi er og i noen grad hva vi opplever. Kanskje er det også noen som ønsker å besøke oss under veis. Hvem vet?