Våknet til strålende vær, men rimelig kjølig (5 grader i lufta) Vinden var så og si fraværende så det var en perfekt dag for motorbåtkjøring.
Vi tok strake veien ut til Christiansø uten noen forviklinger og kunne velge plass i den lille havnen da det ikke var andre båter der. Etter oss har det kommet to engelske og en tysk seiler.
Vi føler oss vel som to krigsreportere på tur der vi farter fra den ene krigssonen til den andre. Det er enda godt at krigene vi "dekker" ligger noen hundre år tilbake i tid.
Christiansø er nemlig også et eneste stort forsvarsanlegg. Anlegget ligger på to små øyer nesten 20 nautiske mil fra Bornholm. Den største øya heter Christiansø og er litt over 700 m lang og vel halvparten så bred. Den andre øya heter Fredriksø og er ca 400 m lang og halvparten så bred. Denne er også bare 8 m høy. Her ute bor det faktisk rundt 90 fastboende og her er det også en grendeskole med litt i overkant av 10 elever på de to øyene.
Hele anlegget er som sagt et festningsverk og det er smått utrolig at noe som er etablert for avskrekking, vold, krig og elendighet kan være så idyllisk, for det er det faktisk her. Det er smale stier som krysser seg mellom hus og små haver og det er stier langs med festningsmurene som er utrolig godt bevarte.
Vi ruslet rundt begge øyene i et utrolig fint vær med nesten sommertemperaturer i lufta.
Det er et stort dyreliv her ute med noen enorme kolonier av Ærfugl. Det rare er at hannene her roper det samme som de gjorde litt syd for Gøteborg og heller ikke her får de noen fornuftige svar for de bare fortsetter å rope. På noen små skjær utenfor på nordsiden lå det en del sel. Også disse laget ganske mye lyd, kanskje fordi det er vår? På rusleturen tråkket vi nesten på en ærfugl-hun som lå på rede. Hun rørte ikke på et øyelokk engang og stolte tydeligvis på at mennesker egentlig er ganske greie selv om vi som sagt er midt i en gammel krigssone. Plassen har også litt koblinger hjem da Tordenskjold skal ha hatt tilhold her i noe tid akkurat som han hadde i vår hjemby.
Nå lider vi litt valgets kvaler i forhold til neste etappe. Skal vi gå tilbake til det svenske fastlandet eller skal vi ta en havetappe opp til Utklippan som ligger et stykke syd for Øland. Vi får tenke på det og regne litt på det. Vi har lyst til å besøke Utklippan men hvis vi går rett dit så "mister" vi en del av kysten rundt Hanø-bukten. Det er noen skikkelig vanskelige valg vi må ta så det er ikke bare enkelt å være på tur!