Samme fantastiske motorbåt-været. Vi er jammen glade for ikke å ha seilbåt for de siste dagene har det ikke vært rare seilvinden!
Vi dro fra Öland etter frokost og kjørte relativt sakte over Kalmarsund og inn i den sydligste delen av skjærgården her på østkysten. Akkurat i det en kommer inn i skjærgården ligger det et stort, stygt fabrikkanlegg ut mot kysten. Hva de lager der vet vi ikke, men det ser ikke pent ut og vannet fikk plutselig en farge som ligner veldig på fargen i Tista i Halden (helt brunt vann) så kanskje det var en papir-fabrikk?
Vi fortsatte innover i denne flotte skjærgården og fant en lei helt innerst som var relativt heftig. Vanligvis står jo de røde og grønne stakene på hver sin side av det som utgjør leia, eller veien.
I den leia vi tok så var det ikke plass til å ha stakene ved siden av hverandre! Et stykke av denne leia så ut akkurat som en slalåm-løype der vi måtte sneie rød og grønn stake annenhver gang. Det var et flott stykke skjærgård som enkelte steder kunne minne om Blindleia på Sørlandet, bare smalere og med ikke på langt nær så klart og rent vann.
Vannkvaliteten er vel det eneste å utsette på denne kysten. Det innbyr ikke til bading og det er vanskelig å se grunner og skjær fordi sikten er så dårlig.
Grunner og skjær er det også i overflod, så en skal passe godt på selv om vi nå har en båt som stikker en meter mindre ned i vannet enn tidligere.
Vi navigerer etter en kart-plotter og den fungerer helt fint bortsett når vi skal inn i bukter eller steder der det er grunt. Når det blir grunnere enn tre meter viser kartet bare en blå farge og få dybder. For å hjelpe oss så bruker vi i tillegg noen havneguider (ikke folk som guider oss men papir-bøker som har beskrivelser av innseilinger til slike grunne steder, som f.eks. her vi ligger nå.)
Etter tråklingen gjennom den trange leia skulle vi finne veien inn til en bukt der det ligger en bøye som den svenske kryssarklubben (stor svensk båtforening hvor medlemmer av denne fritt kan bruke slike bøyer i ett døgn)
Skipperen hadde funnet et spesial-kart i en slik havneguide og før vi kom fem så det hele greit ut. Når vi først var der så det hele litt mer ugreit ut så vi tok ca åtte runder ute på et flak utenfor der vi skulle inn hvor skipperen forsøkte å få kart og terreng til å stemme. Terrenget stemte nok ganske bra men spesialkartet stemte ikke. Det ble et litt spennende øyeblikk da vi omsider bestemte oss for å prøve der skipperen mente vi skulle inn. Det gikk så fint som bare det. Vi hadde nesten to meter vann under kjølen hele veien inn, og her ligger vi flott til.
Bildet i dag er som vanlig (eller som en gang tidligere) fra kjøkkenvinduet. Ute i disen kan en så vidt skimte Den Blå Jungfrun. Denne øya skal være helt spesiell med bl.a. en rekke grotter og huler og der en i tidligere tider mente at trollene holdt til. På 1500 og 1600-tallet hvor troen på hekser var på sitt sterkeste var en sterk i troen på at på Skjærtorsdag ro heksene til denne øya for å møte djevelen og for å feire hekse-sabbat.
Flott er det uansett å ha slik utsikt og samtidig er vi eneste båt her i et nydelig sommervær (selv om det bare er begynnelsen av mai!)