Supert motorbåtføre i dag også. På morgenen var det en del tåke men absolutt vindstille.
Fra Oskarshamn dro vi videre nordover, også i dag uten noen særskilt plan annet enn å finne et sted på veien oppover.
Det er et sant mylder av øyer, holmer, skjær, stener, undervannsskjær og grunner så det nytter ikke å halvsove bak rattet! Det er merket en led oppover i dette villniset av ting det ikke går an å kjøre båt over og enkelte steder er den leden virkelig trang. Vi gikk inn til en plass som kunne se lovende ut på kartet men det var litt i trangeste laget for å ligge på svai (slippe ut ankeret i baugen) En god del av denne skjærgården er natur-reservat med forbud mot å oppholde seg i perioden april til juli så en del steder som ser fine ut på kartet må vi bare hoppe over.
Vi har en viss oversikt over hvor krysserklubben har lagt ut sine bøyer, men det har jo også andre og særlig nå i helgen begynner det å dukke opp flere båter. Etter en del leting og noen vurderinger valgte vi å gå mot Klintemåla. Her er det en liten gjestehavn og like ved ligger det en bøye. Vi hadde håp om bøyen og hadde gjestehavnen som plan B.
Det ble plan B for i bøya lå det en tysk seilbåt.
Klintemåla er ingen diger plass og det er slike plasser vi liker for der kommer folk ned på brygga for å snakke med oss. Opprinnelig har nok dette vært en liten fiskerhavn, men nå er det stort sett sommerturisme som setter sitt preg på havnen. Vi er imidlertid for tidlig ute til det og dermed har som sagt folk tid og lyst til en prat.
En får litt "Vi på Saltkråkan"-følelse selv om vi fortsatt er litt langt syd for å være i de hjemtraktene.
Idyllisk er det i hvert fall (se bildet)