Vi angret egentlig litt etter at vi hadde forlatt den fine fjellhylla vi lå på for etter å ha rundet noen øyer og tråklet oss litt utover merket vi at det faktisk blåste litt. Der vi hadde natthavnen var det helt vindstille, men vi hørte suset i tretoppene som vitnet om noe vind. Det var i hvert fall såpass at vi måtte stenge dekks-luka framme da det sprutet litt over båten.
Aprops båten; Seile gjør den ikke men i den skjærgården vi befinner oss nå er dette nummeret inntil den perfekte båten. Vi har det ikke travelt og rusler med en fart på rundt 6 knop. Da glir båten bare fremover og bruker faktisk mindre diesel enn vi gjorde med seilbåten i omtrent samme fart.
Hadde vi skullet seile her så hadde det blitt å gå et stykke ute for inne i skjærgården er det nesten ikke mulig hvis en ikke er godt kjent.
Skjærgården her er forresten litt annerledes enn den var lenger syd. Her er det litt mer vann mellom holmene og øyene. Det er fortsatt en del stener og undervannsskjær å holde orden på, men det er ikke så langgrunt som det var lenger syd. Vannet er også blitt bedre. Der vi lå sist natt kunne vi se bunnen på minst fem meters dyp og i dag har vi sett at kjølevanns-stripen er klar og frisk igjen og ikke skittenbrun som den var for et par dager siden.
I Vestervik er det flere havner å velge mellom. Vi valgte Vestervik Gjestehavn og angrer ikke på det. I det vi kom inn mot havna kommenterte co-skipperen at det var mange nasjonsflagg på flaggstengene i havna, men ikke det norske flagget. Før vi hadde fått lagt til var imidlertid det norske flagget på plass! Små ting egentlig, men allikevel betyr det noe. Dette er vel den første havnen vi har vært i hvor også bruk av svømmebasseng på land er inkludert i havneprisen. En svært hyggelig havnesjef kunne også fortelle at det er store planer for utbedring av havnen så dette stedet kan anbefales.
Vestervik er en by som har levd litt lenger enn Fredrikstad (ca 200 år) og igjen er vi i et gammelt krigsområde hvor danskene har brent ned byen hele fire ganger. Allikevel har denne byen en av Sveriges best bevarte trehus-bebyggelser. Ellers er vel også Vestervik kjent for å være oppvekstplassen til Björn Ulvæus (han ene fyren i ABBA)
Rett overfor gjestehavnen, på en høyde som heter Kulbacken står det et fyrtårn, og skipperen kunne ikke dy seg for å ta bilde av dette tårnet. Egentlig spørs det vel om vi kan dra herfra for tårnet er av en eller annen grunn gitt navnet Uno´s tårn. Det er vel ikke mange som har et helt fyrtårn oppkalt etter seg! Vi får sjekke om det er slik at skipperen kanskje må være her og passe på tårnet.