Vi er ikke plutselig tilbake i Gøteborg-skjærgården (der er det også en øy som heter Vrångö) men fortsatt på vei nordover på østkysten av Sverige.
I dag hadde vi en slags plan for turen, nemlig å gå et stykke til nordover og se om vi kunne være heldige å finne en ledig bøye til.
På veien fikk vi for første gang høre på navigasjonsvarslene på vhf-radioen (oppdaterte meldinger om fyr som er slukket eller staker som er borte eller andre varsler som er viktige for sjøfarende) at isen nå for det meste er borte i Bottenvika men at det trengs mange uker for å få rettet opp i alle skadene som isen har påført sjømerkene. Med den farten vi holder nå så blir det nok en del uker før vi er i det området!
Ganske kort tid etter at vi startet turen i dag kunne vi se at det sannsynligvis lå en båt i den bøya vi var på vei mot. Båten hadde en AIS-sender som gjør at vi kan se den på kartplotteren på ganske så lang avstand. Vi tråklet oss derfor innom noen andre steder og var bl.a. inne i en naturhavn som er merket som det på kartet. Da oppdaget vi brått at det er pinsehelg! Bukten var nesten full med båter! Uvant for oss som er vant med å se et par, tre tyske båter de ulike stedene vi har vært.
Bøya vi hadde siktet oss ut var også fortsatt opptatt så vi belaget oss på å gå til en havn litt lenger nord, men brått så ble det bevegelse i båten i bøya og på kartet kunne vi følge den ut av bukta der bøya ligger. Ikke var vi sene med å sette kursen dit og der fant vi på ny en ledig bøye.
Bukten her er litt stor og åpen og det blåser merkbart om ikke voldsomt. Vindmeldingene er litt ekle fordi de lover vind fra mange ulike retninger og da er det alltid vanskelig å finne brukbare plasser. Vi regner imidlertid med at vi ligger godt til i morgen her i kanten av St. Annas skjærgård. Nå er vi ganske nær der leden svinger inn mot åpningen av Gøta kanal. Vi har vært den veien en gang for 7 år siden så nå er vi helt i kanten av et kystområde vi aldri har vært i tidligere.