Gårsdagen ble avsluttet med konsert. Kulissene var enkle men fine. Et grønt teppe av løvtrær med et gult sivband nederst og grå-blått, helt stille vann helt i bunnen. Lyssettingen var det heller ikke noe å utsette på. Et rundt oransje og stort lys bak det grønne teppet som gradvis ble nedtonet og gikk over i lilla og rødt.
Orkesteret var litt uvant satt sammen, men solistene er kjente og de gjorde en kjempejobb. Solister var tre svarttroster. Koret fylte godt ut lydbildet og besto i hovedsak av løvsangere. Rytmeseksjonen ble ivaretatt av en tyrkerdue og to gjøker og kom også greit ut av det. Blåserrekka var vel den som kom dårligst ut ved at de ikke helt traff toneleiet. Blåserrekka besto av en frosk og et rådyr. Særlig rådyret slet med å finne tonen.
Tatt i betraktning av at disse utøverne faktisk lever av dette så bør det trekkes noe men allikevel bør konserten gis treningkast fem.
Etter frokost forlot vi bøya og dro videre nordover. Nå er det på nytt meldt en del vind og såpass mye at det er greit å finne en havn. Vi gikk først til Arkøsund i nydelig sommervær og med så vidt merkbar vind. I Arkøsund er det flere havner men ingen av dem falt i smak for skipperen (og heller ingen andre for i den største havnen lå det en båt bare) Det virket som om Arkøsund kunne være et skikkelig blåsehull.
Vi fortsatte derfor et stykke til nordover og gikk til Näverkvarn som er en mellomstor havn på et lite sted som tidligere er bygget opp rundt gruvedrift. Näverkvarn ligger på det som kalles Sörmlandskysten og nå er vi ikke langt unna Stockholm. Den svært så kjente dyreparken Kolmården ligger bare et par mil fra havna vi nå er i.
I havna var det et skikkelig internasjonalt miljø hva gjelder gjestebåter. To engelske båter, en fra Sveits, en fra Tyskland og en fra Holland i tillegg til oss fra Norge. Her ligger vi godt i en tiltakende sydlig vind.
Forøvrig er vi enige ombord i at den kysten vi nå har lagt bak oss burde hete solkysten og ikke den blå kyst. Vi har faktisk hatt strålende vær med unntak av et par dager der det har kommet noen regndråper før sola igjen har tatt tak, hele veien fra litt før vi rundet sydspissen av Sverige. Skipperen bekymrer seg litt over dette. Hvis det er over tid er sånn noenlunde jevn fordeling av uvær og fin-vær så betyr det at vi har en god del utfordringer i vente for å balansere opp for denne lange perioden med maks-vær. (Skipperen har det med å bekymre seg innimellom...)