Do. når det gjelder været. Vi dro fra Trosa som ble en litt blandet opplevelse. Byen var koselig og havnen var ikke det. I tillegg var det en dyr plass. Prisene vi sjekket på noen menyer lå i et øvre sjikt, for ikke å snakke om prisen på diesel. 19 kr. literen er ganske sprekt. (Det er vel i hvert fall 9 kr. mer pr. liter enn hjemme!) Vi angrer nå på at vi ikke fylte litt lenger syd. Egentlig burde vi før turen ha kjørt ut en del depoter langs ruten slik de gjør på skikkelige ekspedisjoner. Diesel er en ting. Gass er en annen. Vi må nå etter hvert finne en løsning på gass. Det er så viselig innrettet at de ulike landene vi er innom stort sett også har ulike gass-løsninger. Flaskene til å ha gassen i er ulik og tilkoblingene er ulike. Vi får se hvordan vi får løst det.
Vi ruslet pent videre nordover, men for å komme nordover måtte vi et langt stykke sydøstover. Øyene her er litt Öland-aktige. De er lange og smale og de går i nord/syd-retning. Det er en del sund mellom disse men mange er stengt med lave bruer som også er for lave for oss. Mellom øyene er det ofte relativt åpent. Seilerne sliter (de få som er ute) for vindstyrken er på mellom 0 og 3 m/s.
Nynäshamn har en fin gjestehavn selv om den ligger litt åpent ut mot trafikken i sundet utenfor. Trafikk her er bl.a. store ferger som går til Gotland, Polen, Litauen og Latvia. Byen derimot var litt kjedelig. Den er ikke så veldig gammel og er nå en havne- og industriby. Ved etableringen var også dette en fiskeri-havn. Etableringen av stedet er knyttet til ønsket om å få en avlastningshavn for Stockholm. Det var først helt på slutten av 1800-tallet at dette ble en realitet sammen med at det også ble bygget jernbane mellom Stockholm og Nynäshamn. Vi er nå bare ca 6 mil fra Stockholm.
Turen så langt, etter akkurat en måned har gått veldig greit, uten uhell av noe slag. Noe av årsaken til det er den flotte merkingen av leder som svenskene har fått til. Vi har noen ganger hørt svenske seilere som klager på sjømerkingen hjemme, der det ofte er noen rustne jernstenger som markerer leia. Nå kan vi egentlig forstå klagingen for her er det selvsagt ordning og reda. Overalt er det merket med røde og grønne staker og enkelte steder er det til og med merket to alternativer f.eks. rundt en øy som ligger midt i "veien". De ledene vi følger og som omtales er ikke for de store båtene for det er trangt og svingete. Imponerende innsats for i hovedsak lystbåtflåten!
Bildet i dag får symbolisere den gode merkingen, (eller det kan være et bilde av tårnet til Tobias)