Nå er vi tilbake i naturen etter et døgn i storbyen med ståk og mas, ikke minst fra tivoliet vi hadde som nærmeste nabo.
Dermed er vi også i gang med den delen av Sverige som kalles "Den höga kusten". Høy og høy,- det er ikke akkurat vestlandsfjell vi snakker om, men landskapet har endret seg. Den langgrunne og steinete kysten som i hovedsak utgjorde Jomfrukusten er nå borte. De få øyene som er her er store og det er ganske dypt helt inn til land. Hvis en skal snakke om høyt så må det være den motsatte veien for vannet er blitt mye "høyere" (og da heter det vel egentlig dypere) Flere steder på veien oppover i dag hadde vi mer enn 100 m. vann under oss og det har vi vel ikke hatt siden Kosterfjorden omtrent. Så langt er den høye kysten ikke høyere enn Onsøyknipen innenfor Hankø (hvis det er så høyt) men øyene er høyere og større enn de er lenger syd.
Vi ligger nå i Hernösand Segelselskap sin klubbhavn. Det er så langt to svenske seilbåter her i tillegg til oss. Det er et fint lite anlegg med stort klubbhus inne på holmen her og noen mindre hus her og der som tilhører seilforeningen. Havneavgift betales i konvolutt i en postkasse.
Det er rart det ikke er flere båter ute og de siste dagene har vi ikke akkurat kjørt i kø. Vi har knapt sett andre båter og i gjestehavnene har vi vært alene.
De neste dagene blir litt stressfulle fordi vi kjører etter å være et bestemt sted til en bestemt tid, og det er ikke lurt. Vi må imidlertid snart ha service på motoren og skipperen fikk bestilt time på et Volvo-verksted på morgenen i dag. Mandag må vi derfor helst være i Örnskiöldsvik. Litt dumt for det ligger en del fine plasser mellom her og verkstedet men det er ganske så begrenset med Volvo-verksteder herfra og nordover så da får vi bare tåle det.
Som det fremgår av bildet fra havna vi ligger i, vil vi ikke akkurat trenge oss på svenskene. (men de er svært hyggelige å prate med!)