Vi har ikke fått noen henvendelser fra amerikanske film-selskaper i forhold til ideen for en ny grøsser, men så er det vel ikke så mange sjefer i amerikanske filmselskaper som leser en skarve blogg fra to fra Norge som forflytter seg sakte rundt i motorbåt heller.
Når det gjelder motorbåt så kan vi etter hvert forstå hvorfor det er så mange som ikke liker disse båtene.
Det er for så vidt ikke båtene det er noe galt med,- men eierne. Ut over kvelden i går ble stemningen heller amper om bord hos oss nettopp i forhold til disse tanketomme eierne av motorbåter.
Da vi kom til Nyköping ble vi henvist til å ligge på utsiden av bryggeanlegget fordi plassene i anlegget var for små for oss. Der lå vi sammen med noen andre båter med hele bredsiden mot leden inn til gjestehavna og sjø-macken lenger inn. Det var ikke rent få motorbåter som gikk ut og inn den leden og så godt som samtlige ga blanke blaffen i at det lå båter litt utsatt til utenfor bryggeanlegget. Det kunne nesten virke som om det gikk sport i å lage så mye bølger som mulig.
Synd at det skal være slik og synd at særlig "08-erne" (negativ betegnelse for folk fra Stockholm) ikke kan lære seg litt positiv båtkultur og folkeskikk slik vi opplevde så mye av i Finland.
Vi kom oss ut av Nyköping uten andre skavanker enn dårlig humør en periode og satte kursen videre sydover. Vi måtte nok en gang forbi det stygge Oxelösund og gikk ut i den ytterste delen av skjærgården/havet utenfor Bråviken som er en stor fjord som går inn til Norrköping.
Vi fulgte i hovedsak en led ned mot Arkö, men litt nord for Arkö tok vi av fra leden og begynte å lete etter plass for natten. Denne delen av skjærgården er kjent for sine mange grunner og skjær så det var relativt krevende å tråkle seg mellom et utall av små øyer, holmer og grunner.
Vi hadde nok en gang tenkt at vi måtte bruke ankeret i en eller annen bukt, men det var vanskelig å finne noe sted som passet. (Husk at det var mange ting som skulle klaffe samtidig)
Plutselig dukket en kjent blå bøye opp. Den var ledig og hadde en fin beliggenhet i forhold til den vinden som blåste, så da var det jo bare å hekte seg fast. Her vi ligger er det mellom 4 og 5 meter dypt men allikevel er det noen planter nede på bunnen som klarer å sende stengler helt opp til vannflaten. Vi satser på at de ikke er så kraftige de plantene at vi setter oss fast i dem. Kanskje kan plantene også kan være en ide for den nye grøsseren. Fra myggangrep til planteoverfall.
(Det er nok varmen som gjør at det bobler over for skipperen og ideen om kjøttetende kjempeplanter er jo allerede brukt opp i en musikal.)