Det ble en lang dag i dag og grunnen var at vi ikke fant noe sted å legge oss for natten.
Det har blåst ganske bra der vi har fulgt leden sydover. I det området vi har vært i dag går leden helt ytterst i havgapet nesten hele veien. Det er bare enkelte steder at den svinger innom noen øyer. Selv om det har blåst friskt har ikke det bydd på problemer fordi det har stort sett blåst vest og nordvest vind som betyr at vinden blåser fra land og dermed ikke klarer å lage større bølger.
Vi hadde på nytt tatt sikte på å ligge på svai for eget anker, men utfordringen var at værmeldingene (vi sjekker fem ulike meldinger!) er svært ulike og at det meldes vind fra mange ulike kanter.
Det beste hadde vært å ligge i et lite vulkankrater for der burde det være le for alle vindretninger men noe slikt krater var vi ikke i stand til å finne (og det hadde blitt vanskelig å få båten inn dit!)
Vi begynte å lete etter plass litt syd for Västervik. (der Uno's tårn står)
Vi hadde opprinnelig satt inn en kile/dyp bukt som bestemmelses-sted men skipperen er litt lei av å gå inn i en lang kile for så å måtte gå samme veien ut igjen når vi skal videre.
Planen ble derfor forkastet og i stedet lette vi etter plasser der det skulle være enklere å dra videre. Dumt tenkt for vi fant jo ingen plasser. Vi gikk etter hvert ut av tellingen på antall steder vi sjekket. Enten blåste det for mye, var for dypt, var for grunt eller hadde ikke bunnforhold som holdt oss fast.
Enden på visa var at vi dro til den kilen vi opprinnelig hadde tenkt å gå til og der la vi oss til.
En ankerdram unna var et skikkelig "dundre-vær", så det var helt greit at vi fikk lagt oss til.
Så veldig vakkert er det ikke her, men vi ligger tydeligvis greit for sammen med tordenværet og regnet kom det en svært merkbare vind, men vi ligger fortsatt på samme plassen. (nå er det forøvrig helt vindstille og sola er på vei frem igjen)
Vi har sett det ganske mange ganger på turen, men først i dag fikk vi somlet oss til å ta et bilde av det.
Enkelte steder er det hele kolonier av Skarv (eller Ålekråke som fuglen kalles i Sverige og Danmark)
Skarven spiser småfisk som den dykker etter og de siste årene har det blitt et enormt antall skarv som til og med kan sees langt nord i Gudbransdalslågen.
Det spesielle med skarvekoloniene er at de gjerne har tilhold på en litt mindre holme eller øy med en god del trær. Etter hvert så får denne holmen eller øya et utseende som passer til innspilling av brødrene Løvehjerte og Katla-grotten (siden vi nå engang er ikke så langt fra Astrid Lindgren sitt hjemmeområde)
Alt av vegetasjon på øya eller holmen dør ut. På bildet kan en se at alle løvtrærne er døde men fortsatt er det noe vegetasjon på bakken som har overlevd. Etter hvert vil også den dø ut og hele øya vil være totalt uten vegetasjon.
Det er trolig avføringen fra Skarven som dreper all floraen. Det ser egentlig litt trist ut, og fiskerne i området er ikke særlig glade i denne fuglen (som heller ikke er godt egnet til å spise)
Slik har det ofte gått når naturen forvaltes feil. For en del år siden var Skarven i ferd med å utryddes. Da ble det satt stopp for all jakt slik at vi nå har havnet i den andre grøften, nemlig at skarvebestanden er blitt for stor.
Det er nesten like vanskelig å få til en sunn forvaltning av fugl og dyr som å finne en god ankerplass....