Da er vi tilbake i Blekinge skjærgård. Den er ikke veldig stor der den ligger like utenfor Karlskrona men i dag var vi inderlig glade for at den er der!
Vi dro på vanlig vis ganske tidlig etter å ha sjekket diverse værmeldinger. En svensk gubbe skipperen snakket med på brygga i går kveld snakket om 12-13 sekundmeter vind, mens Yr som den andre ytterligheten snakket om rundt 7 sekundmeter. Den andre meldingene varierte mellom gubbens spådom og Yr sin spådom.
I havna i Kalmar kjentes det greit ut og den første halvtimen eller noe deromkring var også helt fin men for hver meter vi kom sydover i Kalmarsund økte bølger og vind.
Skipperen mente at Kalmarsund er gørr kjedelig i går og mener vel det fortsatt, men vi har ikke på noen måte hatt det kjedelig ombord i dag.
Etter en del slag og merkbare overhalinger løsnet en ekstra glassdør i dusjen og begynte å slå. Skipperen var nede og ordnet en stund men døren løsnet igjen etter ganske kort tid.
I den merkbare sjøen måtte skipperen håndstyre så co-skipperen måtte til pers i dusj-rommet.
Etter ikke så lange stunden kom hun opp igjen med en ansiktsfarge som varierte mellom grønt og hvitt og med litt fråde i munnviken. Da hadde for så vidt hun gjort sitt på denne turen.
Skipperen måtte la autopiloten gjøre jobben en kort stund og fikk til slutt ordnet med døren.
Kalmarsund er fryktelig langt og det blir enda lenger i dårlig vær. I snaut 6 timer plasket vi oss sydover før vi kunne skjene inn i en renne bak en øy som heter Innlengan. Da hadde skipperen håndstyrt båten 2/3 av turen og hadde skuldrene omtrent der hvor håret er blitt litt tynt.
Det er varmt i været så vi måtte ha noen luker på taket åpne. Taket er ca fem meter over vannflaten men allikevel kom det inn en del vann gjennom tak-lukene.
Fordelen med denne turen gjennom Kalmarsund er at vi nå trolig har fått druknet alle edderkoppene ombord og alt spindelvev er forhåpentligvis skylt bort. Vi har også fått testet båten i sjø som vi ikke har hatt tidligere og den holder sammen og den tåler mye selv om det ikke er direkte behagelig å bli kastet rundt på den måten vi har blitt i dag.
På vei nordover hadde vi sett en plass som så brukbar ut og dit dro vi. Det er en liten øy helt øst i Blekinge skjærgården der marinen tidligere har hatt et eller annet slags anlegg. Der ligger det en gammel betongbrygge som nå er til fri avbenyttelse. Vi benytter oss av den og ligger ganske bra i den merkbare vinden.
Blekingeskjærgården er vel ellers mest kjent for en hendelse i 1981 der den russiske ubåten U137 grunnstøtte like bortenfor her vi ligger nå. Visstnok skal det ha vært feil med navigasjonsutstyret ombord, men det kan en vel mene mye om siden Sveriges største flåtebase ligger i Karlskrona.
Bildet er fra brygga der vi ligger.