Vi er egentlig ganske godt fornøyd med å ha en båt som ikke stikker seg så veldig ut. På bildet fra denne havna synes den jo knapt...(hvis en ser veldig godt etter så ligger den bak i bildet til høyre med bredsiden mot fotografen)

Vi begynner etter hvert å venne oss til sjølivet igjen men helt akklimatisert er vi fortsatt ikke.
Det tar litt tid å venne seg til å måtte stå opp grytidlig for å sette på varmeren og at en ikke skal hente avisen for å ha den som "underholdning" til dagens første kaffekopp.

Det ble egentlig en fin kveld i bøya ved Bassholmen.
På morgenkvisten var det imidlertid slutt på idyllen. Det plaskregnet og vinden begynte å ta seg opp så etter frokost forlot vi bøyen og tok resten av Nordstrømmarna.
Det er mange båter siden vi har kjørt her for det ligger en bru i starten av leden som er for lav til de siste båtene vi har hatt. Nå går vi imidlertid under med god klaring så da kan vi igjen få nyte litt av denne idylliske leden.
I regnværet kom vi oss gjennom de trange passasjene i en svært så merkbar motstrøm og satte kursen nordover Koljø fjord.
Denne fjorden ligger vest for Orust og et stykke oppe i fjorden ligger Henån. Her er det også en stund siden vi har vært, men til gjengjeld var vi her ofte tidligere.
Henån er såkalt administrasjonssenter for Orust kommune, mao hovedstaden på Orust. Stedet vinner helt sikkert ingen pris for sin store sjarm og sin vakre bebyggelse. Stedet er vel egentlig både litt forfallent og stygt, men det er en flott fiskebutikk her og et "samvirkelag".
Fisk fikk vi ikke for makrellen var utsolgt (og det var fersk makrell som var ønsket) men på utsalget hadde de det meste av det vi ønsket.

Orust er kjent for sine båtbyggerier av svenske pinnebåter med etter sigende høy kvalitet.
For en del år tilbake var det nok godt gammelt håndverk og snekkerglede som preget Najad, Hallberg Rassy, Malø og de andre båtene som ble produsert på denne øya. Flere av båtbyggeriene har ikke klart konkurransen men her på Henån klargjøres og selges fortsatt Najad. Vi måtte jo rusle en tur langs bryggene på det tidligere Najadverftet og det lå mange store pinnebåter her og fra ulike kanter av verden (både fra Norge og USA)
Vi skal ikke ha pinnebåt (selv om skipperen fra tid til annen tenker tanken) så vi tuslet oss tilbake i kulingen til den båten vi har som ikke har en svæær pinne på taket og derfor ikke synes så godt i landskapet.