Det er fortsatt et ufyselig vær og værprofetene truer med både kuling, regn og kraftige tordenbyger.
Vi valgte allikevel å forlate Fredrik VII kanal etter frokost.
Kanalen virker lun og fin når en ser på kartet og kunne vi kommet et stykke inn i den 4 km lange kanalen så hadde vi ligget rolig men gjesteplassene er i den østligste delen av kanalen og med sterk nordøstlig vind ble det faktisk en ganske urolig plass.
Det var nesten opphold i det vi forlot Løgstør men hadde ikke kjørt langt før det bøttet ned.
Det ble faktisk en del sjø ute på Løgstørs bredning som er et stort åpent flak utenfor den gravede rennen som går gjennom det grunne området. (grunt og grunt,- alt er jo grunt her omkring og det dypeste området ute på bredningen er ca 7 meter.)
Det regnet så kraftig en stund at sjøen faktisk la seg og ble roligere. Vi gikk rundt Livø som mange har anbefalt men som i dette været ikke var så innbydende. Vi fortsatte rundt sydspissen av øya Fur og fant oss plass i havnen som ligger like ved et fergeleie.
Fin havn som skapte ørlite grann forvirring for oss fordi havneboka vi bruker innimellom hadde ikke fått med seg at havnen var utvidet. Vi fikk oss imidlertid en fin plass og ikke lenge etter at vi kom inn var det norske flagget heist sammen med det tyske flagget i flaggstangen i havnen. Det betyr at det bare er to utenlandske nasjoner i havna i tillegg til noen få danske båter.

Vi fikk ruslet oss en tur uten å få regn i håret men været innbyr ikke til veldig stor uteaktivitet. Det er surt og det blåser mye.

Fur er en 22 kvadratkilometer stor øy med snaut 800 innbyggere så hver av dem har brukbar plass. Plassen minker nok en del om sommeren da gjestehavnen har mer enn 3000 båter innom i løpet av sesongen.
Det er rester av bosetting på øya helt tilbake til år 100. Kirken ble bygget tidlig på 1100-tallet så det har vært folk her lenge.
På den lille rusleturen fikk vi vel litt av samme inntrykk som andre steder i nord-Jylland at dette er steder som gradvis avfolkes. Mange hus er til salgs og det ser også litt avfolket ut. Selvsagt har vært noe å si i forhold til dette inntrykket. De som bor her sitter nok helst inne foran peisen fremfor å løpe rundt i hager og gater.
Vi fikk nå i hvert fall sett både kirken, kirkegården og gamlehjemmet uten at det nødvendigvis sier noe om hovedinteressene vi har for tiden.
Kirken og særlig kirkegården var flott vedlikeholdt og ligger fint til på en høyde med utsikt over Limfjorden.
Langs veien var det en rekke fisker satt opp her og der. Alle fiskene hadde ulike farger og symboler men hva de skulle fortelle er vi ikke helt sikre på, men det kunne virke som om de var en eller annen slags avmerking for noe en burde se på.
Det sto ingen fisk ved dette lille huset, men det kunne det vel egentlig ha gjort.