Det ble en litt brå og rask avslutning på møtet med Alf Morten og Kjell Einar.
På morgenkvisten var skipperen passe lei av skumpingen og det er meldt kraftigere vind så vi forlot havna med hver vår kurs (ikke vi to ombord hos oss, men vi dro en vei og Alf Morten og Kjell Einar en annen vei)

Vi tuslet sakte oppover forbi Lysekil og begynte å kikke etter plass litt nord for Lilla Kornø. Vi sjekket et par steder som vi visste om før vi gikk inn til Keö nord for Bohus-Malmön. Der hadde vi også kjennskap til et par steder men også disse var opptatt.
Vi snek oss gjennom en smal og grunn renne på vestsiden av Keö og gikk over til Lilla Furö der vi også har vært innom flere ganger for mange år siden.
Vi forsøkte noen ulike plasser og her var det ikke båter men mer varslede vindretninger som hindret oss. Til slutt la vi oss på den plassen vi alltid har ligget de gangene vi har vært her.

Nå er vi inne i området med den røde granitten i Bohuslän. Grensen for denne sydover går omtrent ved Vassholmarna. At den røde granitten har vært verdifull kan en se på nesten alle øyer og holmer i dette området. Her er det rester av stein-industri og steinhugging nesten over alt.
Mange steder ser det nesten ut som om det er hogd noe for å sjekke beskaffenheten i fjellet, mens andre steder har det tydelig pågått steinhugging i større skala.
Så veldig vakkert er det vel ikke med alle restene av opphugd fjell, men det er minner om en tid som nok var viktig for Bohuslän.
Denne tiden ble også viktig for Norge gjennom at mange av de svenske steinhuggerne flyttet nordover og deltok i mange større byggeprosjekter i Norge.