Dag 118 - Hjem
23 August 2016
Så var det hele over. (derfor denne kona som vi fant både i Tromsø og i Florø og som uttrykker humøret innimellom samtidig som vi er glade for å være hjemme igjen også!)
Vi fikk en fin kveld i bukta på Hui (eller Hudøya som den er mer kjent som og der mange har hatt opphold på leirskole/feriekoloni)
Natta ble også stille med månen som lyste og en flott stjernehimmel. Skipperen måtte opp i den mørkeste tiden for å få med seg disse siste inntrykkene.
Etter en rolig og lite stressfull morgen kunne vi forlate bukta i det tåka fordampet i en sol som ble stadig mer merkbar.
Vi rundet Tjøme, gikk under Vrengenbrua og kunne sette seil like etter Vrengen. Ute i fjorden fikk vi en praktfull sommerdag med litt slakk vind, men fullt mulig å seile på (i hvert fall en stund) I det vi passerte på innsiden av Struten dreiet vinden mye og slakket av og da var vi tilbake til gamle takter; svak vind rett bakfra!
Det ble å dra i gang bråkebøtta igjen for å komme oss over Lera og inn Kjøkøysundet.
På brygga var det Norske flagg og velkommen hjem hilsen på en stor plakat som Nina hadde rigget til på morgenkvisten i dag.
Det satte vi veldig stor pris på.
Nå er vi kommet oss vel hjem og sliter litt med å finne frem i det som for oss er blitt en kjempestor leilighet. Det kan virke som om det han vokst siden vi dro.
Så gjenstår det som ikke er like morsomt, nemlig å rydde, vaske og ordne opp i båten og å vaske klær i store mengder.
Innimellom får vi forsøke å ta vare på alle inntrykkene og minnene fra turen.
Vi har vært mange steder og må forsøke å sette pris på det vi har opplevd. Utfordringen er at det er så utrolig mange steder vi ikke har vært og som vi veldig gjerne også skulle sett og som vi blir minnet på når noen spør om vi har vært der, eller der, eller der.....
Det er ikke mulig å kåre et beste sted, en beste havn eller det motsatte for den saks skyld.
De aller fleste stedene hadde sin sjarm og i tillegg var det ofte noen mennesker der som gjorde sitt til å skape varige minner og positive inntrykk.
Vi er vel imidlertid relativt enige om at Senja utmerket seg med sin ville natur. Hamarøy og Steigen var flotte områder med bla.a Kjerringøy og Tranøy.
Ytre Sogn var spesielt med Alden og med Værlandet der gamlefar Leithe trakterte trekkspillet på bryggekanten.
Trøndelag og Mørekysten var flott med Sula og med Veiholmen og med myriadene av "kavringsmuler". Ikke glemmer vi karen fra Sula som fortalte om senga som flyttet seg inne i huset når vinterstormene sto på som verst!
Listen kan bli ganske lang og det får vi bruke vinterkveldene til å tenke tilbake på.
Har vi blitt lei av båtlivet? NEI!
Vi kommer helt sikkert til å ta flere turer. Resten av denne høsten blir det vel noen små-turer og så får vi se hva vi finner på til neste år.......
Takk for følget!
Dag 117 - Til Hui
22 August 2016
Vi tørnet ut ganske tidlig i dag fordi skipperen ville gå ut på høyvann og helst vindstille for å se om vi kunne komme ut uten flere dunk i bunnen.
I det vi var klare til å heise inn ankeret kom det et veritabelt skybrudd. Det har vel nesten ikke regnet så voldsomt siden Noa akkurat var ferdig med båten sin! Heldigvis sto det ikke på mer enn en halvtimes tid så vi rakk høyvannet.
Om det var høyvannet eller alt vannet vi fikk ekstra ned fra oven eller kombinasjonen av det vet vi ikke, men noe var det i hvert fall som gjorde at vi kom oss ut av Skutevikkilen uten en eneste dunkelyd av kjølen som treffer fjell.
Vel ute kunne vi sette kursen nordøstover. Vi gikk ut i åpent vann like nordøst for Jomfruland og fortsatte over Langesundsfjorden, forbi det beryktede Rakke med Svenner fyr. Litt øst for Sandefjord gikk vi inn i skjærgården syd for Tønsberg. Her ligger det en øy som heter Hui og her har Oslofjorden friluftsråd lagt ut to bøyer som en kan fortøye i. På veien økte vinden hele tiden så nå blåser det en del, men her ligger vi bra til i morgen hvor det blir siste etappe av turen.
Medregnet turen i morgen har vi forflyttet oss 2652 nautiske mil. Egentlig er ikke det så fryktelig langt. (Det tilsvarer litt under turen fra Kanariøyene og over til Karibien.) Vi har imidlertid ankret opp i mer enn 100 havner og har sett en utrolig natur (og ikke bare vann)
Vi trenger nok litt tid på å fordøye alle inntrykkene fordi det er så mange av dem. Det første inntrykket fikk vi allerede etter fem minutters tur fra hjemmehavnen. På verandaen sto Tordis og Arne med flagg og vinket oss vel av gårde. Det er et slikt inntrykk som er godt å minnes.
Likeledes alle hyggelige, positive, snille og morsomme kommentarer som er gitt på bloggen vår. Det har vært høydepunkter hver dag for oss, og de få dagene ingen har kommentert noe så har vi nesten kjent på at vi har savnet noe. Tusen takk til alle dere som har tatt dere bryet med å skrive til oss og takk også til dere som har fulgt oss på turen!
Har denne reisen svart til forventningene vi hadde før turen? På mange måter ja og på mange måter nei.
Vi hadde forventet mye flott natur og det har vi fått oppleve og vel så det. Vi bor eit land med en helt fantastisk natur og den spektakulære og ville naturen på nordvestsiden av Senja var vel rekorden.
Vi forventet også å treffe folk på en annen måte enn langs Bohuslenkysten og det har vi også gjort til gangs. Det er utallige hyggelige møter og samtaler vi har hatt med folk som er både åpne, hyggelige og romslige.
Vi hadde nok forventet flere netter i uthavner og at vi hadde brukt tid til å se oss om med jolla, fiske litt og bare slappe av. Det har det ikke blitt så mye av. Været får ta litt av skylden og avstandene får ta sin del. Selv om det ikke er lengre enn tvers over Atlanterhavet så blir avstandene lange og forflyttingene mange.
Vi hadde nok også sett for oss at vi skulle seile i mye større grad enn hva vi har gjort. Været må ta en del av skylden for dette også men også naturen. Vi kunne selvsagt seilt mer om vi hadde gått langt ute fra kysten, men da hadde vi ikke fått sett den flotte naturen. Vi kunne selvsagt også seilt mer alle de dagene det var lite vind, men da hadde nok antallet stoppesteder under veis fordoblet seg og vi hadde vel omtrent vært halvveis nå. Dersom vi skulle ta turen på nytt tror vi det skulle være i en robust og litt tung motorbåt. Om vi kommer til å ta turen på nytt gjenstår å se. Akkurat nå har vi nok med denne turen, men det er rart hva som skjer når tiden har fått gått litt.
Bildet for nest siste blogginnlegg viser noe av det vi har brukt tid på hver eneste dag. Vi har speidet etter sjømerker og fyrlykter både på dagtid og nattestid og det er utrolig hvor godt det er merket opp langs denne kysten med millioner av skjær, holmer og grunner. Dette har gitt oss en relativt trygg tur og gjør at vi forhåpentligvis kan fortøye i brygga i morgen uten uhell og uten å ha gått på grunn (annet enn når skipperen absolutt skal inn i umulige havner...)
Dag 116 - Til Skutvikkilen
21 August 2016
I dag har vi igjen brutt med et prinsipp. Vi har gått til en havn vi har vært tidligere.
Det plaskregnet på morgenen men igjen lettet været til vi skulle gå.
I dag ha bråkebøtta i kjelleren fått lov til å hvile nesten hele dagen og det er godt! Vi måtte ty til den ut den lille fjorden utenfor Tvedestrand, men like før vi kom ut i åpent vann kunne vi heise seil og i dag kunne vi seile en sløreseilas (vinden omtrent vinkelrett på båten) hele veien mot dit vi skulle. Vi tror det er andre gang på hele turen at vinden har passet godt i forhold til den veien vi skal!
Det var ikke mye vind men nok til at vi flyttet oss fremover i rundt fem knop. Etter hvert kom sola mer og mer frem og det ble en riktig så fin dag der vi seilte forbi Lyngør, Risør og Kragerø.
Vi gikk inn bak Jomfruland og hadde egentlig bestemt oss tidlig for at vi ville tilbake til Skutvikkilen.
Vi kunne seile hele veien til nordspissen av Jomfruland. Der tok vi ned seilene og skipperen begynte å forberede seg mentalt på veien inn til kilen vi skulle til. Innkjøringen der er grunn og trang men vi har jo vært inne før så det burde jo gå igjen.
Vi hadde sakte fart og forsøkte å gå så tett på den ene fjellknausen som mulig, slik vi gjorde sist, men jammen smalt det i dag også. Vi bykset over en stein og så var vi inne. Da har vi forsøkt den inn- og utkjøringen fire ganger og har i femti prosent av forsøkene klart det uten grunnkjenning. Vi får se hvordan det blir ut igjen......
Vi gikk nok inn på bortimot lavvann så vi får gå ut igjen på høyvann. (Nå hadde det vært fint med en forskjell på tre meter slik det var nordpå!)
Hvorfor til det samme stedet? Det finnes jo hundrevis av andre steder å legge seg til.
Som Ole Magne påpekte i sin kommentar var dette den første havna vi gikk til da turen vår startet. Det er et flott sted og det er noe eget ved å komme tilbake hit der vi på en måte startet turen. Nå er det ikke så langt igjen før vi er i Sandbukta, men vi har bestemt oss for et stopp til før vi er hjemme. Vi finner oss en plass i skjærgården utenfor Nøtterø og/eller Tønsberg i morgen ettermiddag og så blir siste strekk hjem på tirsdag. (Hvis det går slik vi har planlagt, men våre planer pleier jo å skjære seg så vi får se)
Skutvikkilen har tidligere vært brukt som tilholdssted og skjulested for kaperskuter. Det var skuter som hadde fått tillatelse til å drive sjørøveri gjennom egne kaperbrev på begynnelsen av 1800-tallet. Her inne lå de og ventet for å kunne seile ut i sjøen på utsiden av Jomfruland for å kapre skuter som var på vei inn og ut fjorden. Det skal visstnok være gjemt unna en stor kobberkjele med gull her i nærheten, men vi tror ikke vi gidder å lete etter den.
Sist vi lå i denne havna var det kaldt, men allikevel fint og det hadde så vidt begynt å bli grønt på løvtrærne. Nå er det ganske så behagelig temperatur. Røsslyngen blomstrer og de første gule bladene dukker opp på de samme løvtrærne som var fulle av "museører" sist. Det er i grunnen vemodig at turen ganske snart er slutt og at sommeren i tillegg er på hell.
Oppsummeringen etter turen får vi bruke litt tid på i morgen. Nå skal vi nyte resten av denne dagen!
Dag 115 - Til Furøy
20 August 2016
I dag smakte det ekstra godt å komme i havn!
Vi dro fra Mortensholmen etter en relativt tidlig frokost. I bukta der vi lå var det så godt som vindstille og vi fikk ikke noe tordenvær i hodet i går kveld. De svarte skybankene løste seg opp og det ble en fin kveld av det hele. Vi fikk ikke hele bukta for oss selv for på kveldingen kom det inn en tysk seilbåt som la seg på svai et stykke innenfor oss. De laget ikke noe bråk og ikke gjorde vi heller så vi fikk vel en rolig kveld i begge båtene.
Det fine været forsvant imidlertid selv om vi ikke fikk noe tordenvær. Like etter at vi hadde fått spylt ankeret som var utrolig sølete så kom de første regndråpene.
Vi gikk ut av Blindleia og satte nesa ut i sjøen på utsiden og merket fort at det både hadde blåst og at det fortsatt var en del vind.
De første par timene gikk for motor fordi vinden selvfølgelig var midt i mot sammen med en plagsom strøm som også var i mot.
Skipperen ble imidlertid lei av motordunking og ubehagelige bevegelser så seilene kom opp, litt mot co-skipperens stemme. Vi hadde et rev i stor seilet og et lite rev i forseilet og dunket oss østover. Vinden var ikke i det gode hjørnet og like nedenfor Torungen fyr måtte vi ta et slag ut over i "fjorden". (Fjorden er i realiteten Skagerrak) En stund hadde vi fin kurs mot Skagens rev i Danmark.
Nytt slag brakte oss på østsiden av Tromøya og vinden økte på, bølgene ble mer merkbare og regnet satte inn slik at det også var merkbart.
I det hele tatt var det en våt og slitsom seiltur.
Vi hadde ikke satt noe mål for dagen og begynte å lete etter havner da vi var på øst-spissen av Tromøya. Skipperen fant en bukt på kartet som kanskje kunne egne seg et stykke på vei inn i fjorden mot Tvedestrand. Det ble en frisk seilas fra Trømøya og inn til vi kom i le i fjorden inn mot Tvedestrand. Det bøttregnet så skipperen så omtrent ingenting gjennom brillene. Det blåste og bølget og vi skulle inne en led der det var skjær i haugevis. Skipperen har fortsatt skuldrene et stykke opp på bakhodet og co-skipperen var heller ikke veldig avslappet.
Vi gikk til bukta som vi hadde sett på kartet, men den var ikke egnet i det været vi hadde og med de vindmeldingene som er gitt. Vi bestemte oss derfor for å gå inn til Tvedestrand og gi avkall på målet om å ligge i uthavn til vi var hjemme.
På vei inn mot Tvedestrand som ligger inne i en fjord et stykke fra kysten rundet vi et nes og vi fikk øye på noen brygger, noen bøyer for akterfortøyning og en enslig bøye utenfor det hele.
Vi ville sjekke hva dette var og fant at Tvedestrand kommune har anlagt en flott uthavn på Furøy. Dette er vel den flotteste uthavnen vi noen gang har sett. Vi hektet oss fast i den enslige bøyen som var merket Tvedestrand kommune og kunne omsider ta to velfortjente ankerdrammer (to hver!)
Det er flott og se at i hvert fall noen kommuner tar båtlivet på alvor. Dette bidraget fortjener minst tre tomler opp, og når vi forsøker å lese oss opp på plassen viser det seg at det er anlagt flotte tur-stier rundt på Furøy og at kommunen også holder i stand et flott skipperhus og tilhørende bygninger som ligger på motsatt side av øya der vi ligger.
For mange år siden skal dette ha vært en kjent havn for fiskere og andre båtfanter. Det skal stå et furutre på motsatt side av øya for der vi ligger som har vært benyttet som feste for fortøyninger av båtene. Treet et mer enn 1,60 m i diameter, og det er ganske stort for et furutre!
Nok et par tomler opp for Tvedestrand kommune som tar vare på det gamle på en flott måte.
Vi skulle egentlig vært på konsert i Engelsviken i dag, men vi får holde konsert for oss selv som et plaster på såret. Vi håper at alle som har som tradisjon å dra til Engelsviken på Taube-konsert får en fin kveld.
Dag 114 - Til Mortensholmen
19 August 2016
Flott sommerdag i dag også. Vi tråklet oss ut av en kabel som ankeret hadde fått tak i i det vi skulle gå fra Olavsundet. Vinden var svak og sola skinte tidvis.
Like utenfor sundet heiste vi seil og krysset oss østover fordi vinden selvsagt sto fra øst. Vi brukte to evigheter på å komme oss forbi Oksøy fyr og vi brukte enda noen evigheter på å se at vi var forbi Kristiansand.
Siden vi gikk den indre leden og Blindleia på vei mot nord så valgte vi i dag å gå ute til havs. Med vind og merkbar strøm i mot gikk det ikke fort å krysse seg oppover og etter hvert, når vinden gikk under 3 m/s valgte vi å motorseile et stykke. Vi gikk inn i Blindleia etter hvert for å finne en plass og hadde planlagt at vi skulle gå til Mortensholmen, og faktisk var det der vi endte!
På vei inn mot Blindleia så vi på kartplotteren at "Vindfangeren" lå ved en liten holme like utenfor oss. (Vi kan se det fordi de har en AIS-sender om bord som viser hvor de er og hvilken båt det er) Vi har ingen AIS-sender, bare mottaker, så ingen kan se oss på kartplotteren og det er egentlig greit f.eks. når vi lager våre private regattaer. Da kan vi se hvilke veivalg andre tar og så kan vi gjøre noe som er litt smartere.
"Vindfangeren" så vi sist gang i den lille havna Sleneset som ligger nord for Dønna på Helgelandskysten. Vi har ikke sett båten på plotteren før i dag. Vi trodde vi hadde vært uheldige med vind og vær, men da har tydeligvis Bente og Dag hatt noe av det samme og har måttet ligge inneblåst noen steder de også.
Vi gikk inn til en litt stor bukt innenfor Mortensholmen, som ligger midt i den østre delen av Blindleia ikke langt fra Lillesand.
For noen måneder siden lå vi i en annen bukt, ikke så langt fra her vi er nå. Dette er et kjent sted hvor det er mye båter om sommeren, men da vi kom var vi helt alene (og det er vi fortsatt) Tydeligvis har det store ferietrykket gitt seg i og med at skolen nå har startet opp igjen.
Vi la oss på svai midt i den innerste bukta og ligger fint for den vinden som er nå.
I det fjerne hører vi at det buldrer og det ligger en svart skybanke litt lenger inn mot land. Trolig får vi et tordenvær over oss i løpet av kvelden og da får vi se hvordan denne bukta er å ligge i. Det er et utall av andre muligheter rundt her og vi kan egentlig bare finne oss en holme og legge oss langs med fjellet om vi ikke kan bli værende her i bukta.
Vi blir gjerne her fordi det er helt stille, ingen andre båter og ingen bilvei i nærheten. Det eneste som lager lyd er noen ærfugler som strever og sliter med dagens matauk.
Det er slik vi liker det og det er denne type ankringsplasser vi gjerne oppsøker i stedet for å oppsøke by-havnene med ståk og mas.
Planen om å ligge i uthavn på vei hjemover holder derfor stikk foreløpig.
Dag 113 - Til Olavsund
18 August 2016
Utsikt gjennom Olavsund mot Ny Hellesund.
Som nybakt "byråkrat" ble skipperen fortalt at det viktigste med planer var å huske hvilken skuff de var lagt i.
Våre planer for Sørlands-toktet er ikke verd å legge i en skuff en gang. De planene går "åt skogen" før vi i det hele tatt har fått startet på iverksettingen.
Vi somlet lenge i Trysnes, dels fordi det var fint å ligge der i sola og nesten vindstille og dels fordi vi ventet på en vind-dreining slik at vi kunne seile uten alt for mye mas og kav.
Ved lunsjtider hadde vi ventet lenge nok og vinket farvel til nok en fin plass for å begi oss videre østover. Planen var å gå et ganske kort strekke, men tross alt så langt at vi kom østenfor Kristiansand. Da vi kom ut av den lille fjorden vi hadde ligget i merket vi raskt at det hadde blåst friskt og at det fortsatt blåste en del. Selvsagt fra øst.....(vind-dreiningen kom aldri) Sjøen ble kort og masete og bølgene var såpass at det banket og slo godt. Det synes vi ikke mye om så etter mindre enn en time skjenet vi inn gjennom fjellet i Olavsund og kom inn i en poll der det var stille og rolig. En del båter lå rundt omkring langs fjellet og ved noen brygger som friluftsrådet har satt opp, men vi valgte å legge oss på svai midt i bukta.
Olavsund ligger rett utenfor Ny Hellesund.
Det er mange sagn om dette sundet og ett av dem skal være at Olav den Hellige (han var her også!) skal ha vært på tur nordover mot Nidaros da han skal ha blitt forfulgt av en annen vikingehøvding. Olav skal ha seilt inn dette sundet sydfra, og den gangen skal det bare ha vært en bukt. Forfølgeren var sikker på å ha fått Olav i en felle, men Olav slo sverdet sitt på fjellet på nordsiden av bukta og befalte det å åpne seg. Dermed ble Olavsund skapt og profilen til Olav den Hellige skal fortsatt synes i fjellet like ved sundet. I ettertid har også andre konger latt monogrammene sine males i fjellveggen.
Det er en flott plass og når vi nå kullkastet nok en plan så ble resultatet allikevel meget bra!
Dag 112 - Til Trysnes
17 August 2016
Våknet til tykk tåke, men innen frokosten var unnagjort var tåka i ferd med å lette til fordel for fint sommervær.
For dagen i dag og videre fremover hadde vi lagt en god plan. Vi handlet inn nødvendig mat og drikke (melk!) til å ligge i uthavner hele veien hjem. Første havn i denne planen var Udvår (eller Uvår som de innfødte kaller det) Det er et par små øyer som ligger helt ut mot havet et stykke øst for Mandal.
Vi satte kursen dit i stadig bedre vær og i det vi rundet Lindesnes var all tåka borte. Vi så tåka bare som en stor vegg ute i havet.
På veien oppover seilte vi i rundt 8 knop forbi det beryktede neset og det var såpass med bølger at det var vanskelig å få tatt et bilde.
I dag var det nesten flatt vann og alt for lite vind til å seile. Det ga oss et bedre bilde av det kjente fyret, men vi ville nok heller ha hatt litt vind slik at seilene kunne gjort jobben i stedet for motoren.
For sikkerhets skyld gjorde vi en sjekk på værmeldingen og brått måtte planen endres. I løpet av natta hadde de endret meldingene slik at det som var lurt i går kveld brått ikke var så lurt lenger. Udvår var i hvert fall ikke noe smart stedsvalg med vindmeldinger opp mot kuling, først fra vest og deretter fra nordøst.
Vi sjekket ut havneguiden som det Canadiske paret har skrevet. De har gitt oss noen gode tips tidligere og de beskrev en bukt som "the ultimate hurricane hole") Det syntes skipperen hørtes fint ut, men samtidig beskrev de veien inn dit som så vanskelig at de hadde vurdert ikke å beskrive havna i det hele tatt. De frarådet båter som stikker dypere enn 1,50 m om å prøve seg inn dit. (Vi stikker 2,10!)
Skipperen ville nå forsøke stedet med en tanke om at hvis andre har klart det så burde vel vi også klare det. Det så stygt ut på kartet og da vi kom dit ble det om mulig enda mer ille.
Vi tok det utrolig forsiktig og flyttet oss nesten ikke fremover, men når det meste av vannet ble byttet ut med fjell smalt det godt allikevel. Det var bare å innse at den havna ville vi ikke komme inn i med vår båt. Vi lette på kartet etter alternative bukter som kunne gi le for den varslede vinden, men de få stedene vi fant som kunne gi le var alt for dype.
Til slutt var det bare å bite i det sure eplet og gå til et bryggeanlegg. Det er et nederlag i det fine været, men da vi først hadde kommet oss til brygga var det greit. Det er et lite sted med en del rorbuer og en haug med utenlandske turistfiskere. De er jo ute og fisker hele tiden så her er det egentlig stille og rolig.
Vi får heller late som vi ligger i en uthavn.
Trysnes ligger i skjærgården i Søgne. Herfra er det ikke så veldig langt til Kristiansand, og på veien dit passerer vi noen kjente steder som f.eks. Ny Hellesund.
I kveld får vi legge planer på nytt og vi holder fast på ønsket om uthavner på veien hjem. Så får vi se om været kan bidra til at planene holder.
Dag 111 - Til Farsund
16 August 2016
Slik ser innseilingen til Farsund ut i strålende vær.
Våknet til strålende høstvær. Ikke en sky på himmelen og vindstille i vika der vi lå. Høstbegrepet peker på temperaturen som var langt nede under to-sifret nivå, tåkeskyene som drev ut over bukta tidlig på morgenen, og en duggvåt båt.
Vi fikk opp ankeret som nok en gang hadde gjort god tjeneste og satte kursen videre sydover.
Vinden var for svak til å seile et så pass langt strekk som det vi hadde planlagt så det ble å leke motorbåt i dag også.
Strekket fra Stavanger til Lindesnes er egentlig et kjedelig strekk. Halvparten av det fikk vi jo tatt i går, og da var det ikke kjedelig, men i dag ble det annerledes.
Vi valgte å gå relativt langt fra land for å forsøke å unngå den hissigste delen av strømmen som går oppover langs kysten. Dette er ikke en tidevannstrøm som snur med jevne mellomrom men en havstrøm som er nærmest permanent i nordgående retning. Til tider var den veldig merkbar og da ble det en del sjø og vi flyttet oss sakte. Den strømmen hadde vi jo glede av oppover, men nå var det mindre festlig.
Det er ikke mange havner å velge på heller i dette området så strekkene blir relativt lange.
Som noen kanskje har forstått så valgte vi å dele opp denne strekningen i flere deler fremfor å ta en veldig lang økt og gjøre unna alt på en gang.
Kanskje greit nok når vi i ettertid ser hvordan været ble. Vi har ikke mannskap nok til å takle over et døgn i kuling.
Farsund ligger like nordvest for Lindesnes og er en sjarmerende sørlandsby selv om vi ikke er skikkelig på Sørlandet ennå. Gjestehavnen er fin og det var godt med plass.
Vi ruslet en tur rundt i byen (det ble nesten som Lillebjørn Nilsen...) og fant at en her hadde tatt seg bryet med å lage informasjonstavler på mange steder slik at vi kunne få litt kunnskap om bygninger og parker og historiene bak.
Det andre vi fant var at noen tydeligvis har hatt omtanke nok til å hindre en massiv utbygging av byen med store og stygge forretnings- og kontorbygg. Her var store deler av den gamle bebyggelsen bevart.
På en av info-tavlene kunne vi lese om heksebrenningen i Farsund. På midten av 1600-tallet ble de tre siste heksene brent. Den ene av de tre var svært dårlig likt og det ble påstått at hun hadde forhekset noen kyr slik at de melket blod.
Det er ganske utrolig at mennesker for ikke så veldig mange hundre år siden kunne få seg til å brenne kvinner på et bål med begrunnelsen at de var hekser!!
Nå har vi handlet inn mat for en del dager slik at vi kan droppe gjestehavner og forhåpentligvis ligge ute i skjærgården dersom været holder seg.
Dag 110 - Til Kvernavågen
15 August 2016
Vi dro før frokost i dag for å kunne komme et lite stykke før kulingen tok til. Været var faktisk slik at det i dag ikke var behov for regntøy og ut over dagen ble det bare stadig bedre.
De første par timene gikk for motor fordi det var litt lite vind, men etter hvert tok vinden seg opp og vi kunne igjen få opp seilene.
Konseptet seilbåt er egentlig ikke noe godt konsept. Hvis vinden blåser direkte fra det stedet vi skal til (og som regel gjør det akkurat det!) så må vi krysse.(seile sikk-sakk) Jo mer vind i mot jo mer ubehagelig blir det og vi må seile ganske mye lenger enn luftlinjen mot det stedet vi skal til.
Dersom det blåser direkte mot det stedet vi skal så blir det på samme viset. (og når det ikke blåser i mot så blåser det nesten alltid rett bakfra) Vi krysser ikke, men vi må jibbe oss mot målet. I prinsippet er det samme greia og vi må sikk-sakke oss mot målet og seiler derfor mye lenger enn luftlinjen. I tillegg er konseptet slik at vi må stå ute i all slags vær. (I dag var jo det fint siden sola skinte)
Vi fikk en del vær, eller rettere sagt luft på turen fra Skudeneshavn. Vinden sto direkte inn bakfra så det ble å jibbe seg sydover. Noen ganger hadde vi kurs for et eller annet sted i England og andre ganger hadde vi kurs rett inn mot land syd for Stavanger og mot Jæren.
Vinden ble etter hvert hissig og vi så 15-tallet på vindmåleren et par ganger. (stiv kuling) Vi så også nesten 11-tallet på loggen (eller speedometeret) og det er ganske fort for en seilbåt som igjen i henhold til det dårlige konseptet, går ganske sakte.
Vi fikk laget oss en uformell regatta da det var tre andre seilbåter som skulle samme vei. Den ene av båtene var en Hollender i en 47 fot Boreal aluminiumsbåt. De to andre båtene vet vi ikke hva var. Uansett så vant vi regattaen med veldig god margin!
Vi jibbet oss sydover og hadde egentlig bestemt oss for å gå til Sirevåg, men den friske vinden gjorde at vi tok et litt lenger strekk og gikk inn mot Egersund. Her fant vi oss en vik i nordre sund som vi en stund hadde helt for oss selv.
På bildet kan en se hva vi ikke får nyte godt av med seilbåtkonseptet. Friluftsrådet har laget flott brygge med grillplass og "hagemøbler" men det var ikke vann nok til oss. Vi ligger derfor på svai lenger ute i bukta. Egentlig er det helt fint for på brygga er det skygge mens vi fortsatt har sol!
Hva er det så med konseptet seilbåt som gjør at vi synes det er bra? Vi har det morsomt og til tider spennende. Når det drar seg opp mot stiv kuling og vi seiler med full duk (så mye seil vi har) så kjennes det godt i båten at vi har stor fart og vi er nødt til å være skjerpet for at det ikke skal gå galt.
Når vi kan seile litt fortere enn andre så gjør det godt for selvfølelsen, og når vi etter en del timer i heftig vær kan finne en bukt slik som nå og legge oss på svai og bare slappe av så gjør det også godt for kropp og sjel. Vi kan tenke tilbake på turen og nok en gang slå fast at vi har taklet de utfordringene været har gitt oss.
Konseptet er kanskje ikke ideelt, men det gir oss fine opplevelser og en del moro (og noen ergrelser innimellom, men de er fort glemt!
Dag 109 - Til Skudeneshavn
14 August 2016
Nå har vi vært ute nesten en uke lenger enn Thor Heyerdahl brukte på ferden med Kon Tiki over halve Stillehavet. Vi nevner ikke det fordi vi mener at vi har hatt en like strabasiøs tur, men mer for å si noe om hvor lenge vi har holdt på å forflytte oss langs denne kysten.(Stillehavet er jo ganske stort og en balsa-flåte flytter seg ikke veldig fort..)
Det regnet på morgenen i dag også så regnbuksen i det minste måtte på fordi det var så vått overalt. Vi dro fra Mosterhamn etter frokost og oppvask i lite eller nesten ingen vind. Ute i Bømlafjorden kom heldigvis vinden etter hvert og vi kunne for en gangs skyld få opp de store hvite dukene som kalles seil. Vi fikk en fin seiltur ut Bømlafjorden, forbi Bloksen og over Sletta ned til Haugesund. Der stilnet vinden av en times tid for så å ta seg opp igjen slik at vi på nytt kunne kose oss med seiling nedover det laaaange Karmsundet. Ikke hadde vi en eneste regndråpe heller på turen!
Vi rundet sydspissen av Karmøy og gikk inn til Skudeneshavn.
Her visste vi litt mer hva vi ville møte enn det vi gjorde i går, og forhåndsinformasjonen stemte bra. Det er en virkelig sjarmerende plass.
Før vi kom så langt at vi fikk sjekket det, hadde vi imidlertid noen øvelser i havna. Da vi kom inn hadde et par andre båter lagt seg ganske toskete til, midt på bryggene slik at det ikke var plass på noen sider. Vi forsøkte oss først helt innerst i kroken mot torget og fikk lagt oss til, men har var det alt for lite vann for oss så vi måtte bare komme oss ut igjen mens det ennå var høyvann. Vi fikk først flyttet på en båt som tok vel mye bryggeplass. Det hjalp egentlig ikke så mye så etter en halv time med ikke de peneste ordene skipperen kan så bestemte han seg for å flytte en annen båt selv. Det var en svensk seilbåt som hadde lagt seg til nesten midt på en brygge. Ingen var om bord så vi tok skjeen i egen hånd, klatret om bord og forhalte båten et stykke. I det vi var klare med forhalingen kom de som eide båten. Det kunne ha blitt bråk men svenskene tok det pent og var blide og hyggelige så vi var alle vel forlikte selv om vi hadde tatt oss til rette.
Det er litt underlig at det skal være så vanskelig å tenke gjennom hvordan en plasserer seg på en brygge. Hver eneste sommer står det skrekkbilder av tåpelig fortøying i alle seilmagasiner så en skulle tro at det var mulig å lære seg å tenke på at det kanskje kommer flere som vil ha plass, men en del har tydeligvis nok med seg selv.
Heldigvis fikk vi lagt oss til og ligger bra, og kunne deretter rusle en tur rundt i Skudeneshavn.
Gamle Skudeneshavn er en sjarmerende idyll og er vel drømmebildet av det en forbinder med Sørlandsidyll. (vi vet at vi ikke er kommet til Sørlandet ennå...)Trange gater med små hvitmalte hus på to sider og noen små hageflekker innimellom. Litt bortenfor den gamle bebyggelsen var det etablert en fin liten park der det tydeligvis også foregikk noen form for kulturelle aktiviteter. Det var i hvert fall en liten scene der med noen krakker rundt.
Midt inne i bebyggelsen gikk vi forbi det som etter sigende skal være verdens minste kafé.
Skudeneshavn er, slik som flere steder langs vestlandet i hovedsak bygget opp rundt det store sildefisket som pågikk på slutten av 1800-tallet selv om stedet har aner helt tilbake til middelalderen.
Uansett er det et koselig sted og det er for oss også et strategisk sted. Herfra er det bare havseilas nesten helt hjem. Det store spørsmålet nå er om vi skal seile direkte forbi Lindesnes i en jafs eller om vi skal dele opp turen i flere etapper. Vi får bruke kvelden til å tenke ut noe lurt.
Dag 108 - Til Mosterhamn
13 August 2016
Noen ganger vet vi litt om hva som vil møte oss i en havn vi går til fordi vi har lest oss opp på forhånd. I dag visste vi lite om hva vi gikk til og fikk en gledelig overraskelse.
På morgenen i dag var det på nytt behov for regntøyet og for varme klær selv om temperaturen faktisk hadde beveget seg over til to-sifret nivå. Vinden var svak så det ble motor i dag også.
Vi dro fra Strusshamn med kurs sydover og med en slags plan som ikke besto i annet enn å se hvor lenge vi orket å holde på i regnet.
Vi gikk sydover langs Sotra og ned forbi Bekkjarvik der vi feiret 17. mai på vei oppover. Derfra gikk vi noen leder som går mellom Stord og Bømlo og på veien fant vi ut at vi ville gå til Mosterhamn. Den havna ligger strategisk til i forhold til neste strekk sydover hvor vi bl.a. skal over Sletta.
Vi var litt usikre på valget av havn fordi en av havneguidene beskriver havna som grunn og med litt lite vann til oss.
Vi gikk nå allikevel inn og fant en liten flytebrygge som vi kunne ha helt for oss selv og mer enn vann nok under kjølen. Så vidt vi kunne se var det ingen andre gjestebåter i havna.
Etter en anker-dram og klesskifte som begge deler er en nødvendighet etter en hel dag i regnet, gikk vi oss en liten rundtur for å se litt på stedet. I ca. 10 minutter var det faktisk opphold også så det var rene velstanden.
Moster er en øy som ligger helt på sydøstsiden av Bømlo. Mosterhamn er et tettsted på Moster og er ikke et veldig stort sted, men det er et sted som er breddfullt av viktig historie.
Det skal være til Moster og Mosterhamn at Olav Tryggvason kom fra England i 995 for å kreve kongsmakten og for å starte kristningen av landet. ca 30 år senere kom Olav den Hellige til Moster og fikk kristenretten vedtatt på Mostratinget. Moster er mao det stedet der kristningen av landet vårt startet. (Det er rart hvor mange av de gamle vikingkongene som egentlig holdt på med kristningen av landet, men det var vel så pass som var nødvendig...)
Like ovenfor havnen ligger også en av de eldste kirkene i landet,- en stenkirke fra ca 1100-tallet.
Vi ruslet videre i regnværet og kom frem til Moster Amfi som ligger like bak kirken og som er en gammel kalksteinsgruve. Gruven er gjort om til et fantastisk flott amfi der det avholdes konserter og teaterforestillinger. Dessverre var det ingen konsert i dag, men i tilknytning til amfiet var det også en kunstutstilling. Her holdt en kjempekoselig dame orden og serverte vafler og kaffe samt en hyggelig prat om amfiet og om Moster. Det er fint når vi kommer til steder hvor det ikke er så mange andre båter og turister for da har "de innfødte" både lyst og tid til å snakke med oss. Vi fikk en fin opplevelse i amfiet tross manglende konsert.
Mosterhamn ble altså en gledelig overraskelse på tross av regnet og er også et sted som kan anbefales til andre som har tenkt seg til Sunnhordland.
Dag 107 - Strusshamn
12 August 2016
Nå i siste halvdel av oktober er det vel egentlig tid for å ta båten på land og klargjøre den for vinteren. Her i Strusshamn kan det passe for Askøy båtsenter holder til her og kan tilby vinterlagring.
Nei vi har ikke gått surr i kalenderen. Det er bare det at når vi kikker ut så ser det ut akkurat som det gjør i siste halvdel av oktober. Det pøsregner, det blåser og gradestokken viser ikke lenger to-sifrede tall. Vi ligger derfor stille og rolig på plass i Strusshamn. (Så rent stille er det forresten ikke her for vi oppdaget fort at Strusshamn ligger rett under en av innflygings-korridorene til Flesland, som er en liten flyplass like syd for oss)
Askøy kommune der Strusshamn er et lite tettsted, er en ganske stor kommune i norsk målestokk med nesten 30 000 innbyggere. Tettstedet Askøy er det største tettstedet i landet som ikke har by-status med over 22 000 innbyggere. Mange av disse pendler nok til og fra Bergen enten med hurtigferger eller med bil. Det er livlig trafikk med hurtigferger på morgenen og på ettermiddagen så det er nok mange som velger den transportmåten. Den er jo både rask og behagelig og bringer folk helt inn i sentrum av Bergen.
Strusshamn er fra tidligere tider en karantenehavn for Bergen by. Under koleraepidemien på 1700 og 1800-tallet turde en ikke å ta seilskutene og båtene direkte inn til havna i Bergen. Derfor ble det opprettet karantenehavner der båtene måtte ligge for å bli sjekket for mulige kolera-tilfeller før de fikk komme inn til byen.
Det ble også etablert egne kolerakirkegårder der de som døde av kolera ble gravlagt, også dette et tiltak for å hindre smitte.
Vi er så langt ikke blitt sjekket for mulig smitte og ligger her av fri vilje men håper vel at vi kan ta et nytt strekk sydover i morgen. Vinden skal visstnok løye men regnet skal bestå så da blir det frem med regntøyet på nytt. Festlig!
Dag 106 - Til Strusshamn
11 August 2016
Det virker som om vinteren er i anmarsj.
Temperaturen ute var under 7 grader da skipperen sto opp for å sette på varmeren. Det regnet og var vindstille. Etter at frokosten var unnagjort og oppvasken tatt, hadde temperaturen steget med et par grader men det regnet fortsatt.
Vi vet om morsommere gjøremål enn å ta på seg litt fuktig regntøy for å begi seg ut på fjorden i regnet men nå har vi vel egentlig innsett at vi bør komme oss hjemover før vinterstormene (eller kanskje det heter sensommerstormer) tar til for alvor. Denne siste uken har vel egentlig vært et varsel om hva vi har i vente,- og mer skal komme har vi hørt.
Vi tok den samme ruten sydover som på oppover-vei og det var egentlig litt fint å se igjen Eivindvik, Kongshavnen og de andre stedene vi brukte tid på vei nordover. I det vi rundet Skjerjehavn med den gyselige kongestatuen sluttet det også å regne. Vi fikk egentlig en fin tur sydover, i hvert fall en stund.
Like etter Mongstad hvor vi gikk inn i en smal renne som går i retning av Bergen kjentes det ut som om vi hadde gått på grunn. Båten gjorde et byks og motoren holdt på å kvele seg. Der vi gikk var det over 30 meter dypt så moder jord var det ikke, og ikke kunne vi se noe annet heller. Farten i båten gikk ned med over en knop uten at vi kunne begripe hva som var årsaken. Skipperen hadde ikke lyst til å stoppe opp inne i den smale renna for der ville vi ikke kunne seile oss ut av uføret om motoren ga seg helt, så vi fortsatte til vi kom ut i en liten fjord på sydsiden av renna. Der slo vi av motoren og drev en stund før vi kjørte full fart bakover. Det kunne kjennes ut som om vi dro på noe tungt og håpet var at det skulle falle av når vi bakket opp.
Vi så ikke noe, men etter litt bakking og en runde så dro vi videre og det virket som om vi klarte å holde omtrent den farten vi hadde hatt før vi kjørte på et eller annet.
Vi sneiet forbi Bergen havn og gikk ut til sydspissen av Askøy som er en stor øy like utenfor Bergen. Her ligger Strusshamn som er en liten idyllisk poll med fine bryggeanlegg. Her burde vi ligge godt i det været som er meldt for morgendagen.
Strusshamn er opprinnelig en samling av husmannsplasser under gården Strusshamn. Etter hvert utviklet stedet seg til et handelssted og et sted hvor folk gikk til kirke. Det har også vært en Sjoddifabrikk her som tidligere var Askøys største arbeidsplass (Sjoddi lages ved at en gjen-bruker ullvarer. Disse rives opp og spinnes og veves på nytt)
Strusshamn har også klare koblinger mot våre hjemtrakter. Hans Nilsen Hauge skal ha bidratt til å få reist en mølle her i Strusshamn, og et lite stykke ovenfor havnen er det reist en slags minnelund for akkurat dette.
Nå på ettermiddagen hadde vi faktisk ganske fint vær men det som varsles kommende døgn tyder på at vi igjen blir liggende værfaste. Morgendagen vil vise hva vi har i vente.
Dag 105 - Til Dingja
10 August 2016
Endelig kom vi oss av gårde fra Florø. Det har blåst hatter og høy og det har regnet som den reneste syndefloden. Det bøtt-regnet da vi dro også, men nå hadde vi fått nok av bryggeanlegget i Norges vestligste by.
Vi fikk se 19-tallet på vindmåleren i dag også, men da vi gikk fra havna var det egentlig ikke så ille bortsett fra regnet.
Vi satte kursen sydover uten noen egentlig plan annet enn å komme oss sydover.
Vi gikk leia forbi steder der vi brukte tid på veien oppover, bl.a Værlandet og Alden (eller den Norske hesten) Det så ikke ut som en hest fra nordsiden heller så de som har funnet på det navnet har nok smakt en del flaskefor forut for navnevalget. Det så ikke veldig trivelig ut der ute i dag med pøsregn og hard vind. Vindretningen var imidlertid slik at vi fikk seilt en del, og det var jo et pluss i en heller våt tur.
På veien ned mot Alden fikk vi noen heftige vindrosser men ellers gikk turen greit i vind som for det meste var på kulings styrke. Over Stavnesfjorden som ligger et stykke syd for Florø var det merkbar sjø og mye vind.
På vei over Sognesjøen begynte vi å kikke etter mulige plasser og like syd for Sognesjøen fant vi nok et knøttlite, tidligere handelssted som heter Dingja. Her var det i sin tid også en tønnefabrikk som var tidlig ute og hadde egne turbiner til å lage strøm. Dingja var slik sett den første bygda i ytre Sogn som hadde strøm.
Dingja ligger fire steinkast fra Eivindvik der vi brukte en del tid på veien oppover. Vi er nå igjen i området der Olav den hellige var flittig med å reise steinkors og å vie vannkilder.
Vi er den eneste gjestebåten i havna så nå er tydeligvis ferietiden på hell. Det plager oss ikke så vi får forhåpentligvis en stille og rolig kveld og natt før vi drar videre sydover i morgen.