Båtliv i nord

Dag 127 - 2018 - Til Skjebergkilen Marina

26 August 2018 | Skjebergkilen marina
Da er det over.
Vi er hjemme igjen i brygga vår og skal ta fatt på den kjedelige jobben med å få båten pen og ren igjen, men det får vente en dag eller to.
Natten i Alevikkilen ble også en natt for den store minneboka.
Skipperen våknet i halvtre-tiden i natt av at vinden dreiet. (Det høres ved at det begynner å rasle i ankerkjettingen)
Alevikkilen er et flott sted men bunnen er veldig løs så festet er ikke all verden. Skipperen sto derfor opp for å se at vi faktisk lå på samme plassen og at alt var i orden.
Vi lå greit men natta var såpass at det ikke ble å legge seg igjen med en gang. Fullmånen lyste mellom noen tunge skyer. Langt borte (kanskje omtrent hjemme) lynte det voldsomt, men ikke en lyd var å høre. Det sterke måneskinnet mellom skyene og lynene skapte nesten en trolsk stemning i vika og minnet om at naturen nok kan være mild og vennlig men også bister og skremmende.
Det er vel også opplevelsen vi har hatt på denne turen. Vi har hatt et sommervær som det trolig vil gå så mange år før vi opplever på nytt at vi da kanskje ikke er i stand til å oppleve det.
Samtidig har vi også sett naturen fra den bistre siden med vind opp i orkan styrke.
Uansett om naturen er mild eller bister så gir det noen flotte opplevelser, og denne turen har gitt mange fine naturopplevelser og ikke minst opplevelser der andre mennesker har vært involvert.
Heller ikke denne gangen ønsker vi å rangere havner eller steder opp mot hverandre for hvert sted har hatt sin egen sjarm eller sin egen historie.
Vi har på denne turen tilbakelagt 3246 nautiske mil. Motoren har gått i 462 timer. Vi har besøkt 49 gjestehavner og 44 naturhavner. Inntrykkene er så mange at vi nå trenger tid til å fordøye dem og å rekapitulere dem bl.a ved å lese bloggen på nytt. Akkurat nå er det imidlertid Åbolands skjærgård som er lengst fremme i pannen av det vi husker.
Den svenske østkysten er flott med en suveren skjærgård fra omtrent på høyde med nordspissen av Øland og et langt stykke nordover.
"Den høga kusten" et stykke nord i Sverige var fin (men litt liten). Skjærgården i Finland og på Åland var helt utrolig med sin størrelse.
Men det som kanskje har gjort størst inntrykk er de menneskene vi har møtt.
Heller ikke her vil vi lage rankingliste, men det er ingen tvil om at det vi opplevde i Finland står i en klasse for seg. Det var helt utrolig å oppleve den hjelpsomheten og den interessen vi ble møtt med i Finland. Det ga et uutslettelig inntrykk og møtet med Kerstin og Leo ga oss et minne for resten av dette livet. Mange av dem vi har møtt får vi trolig aldri se igjen, men vi håper sterkt at vi i hvert fall får muligheten til å treffe Kerstin og Leo igjen og også Gøran og Lotta som vi fikk en hyggelig kveld sammen med i havnen i Gilleleje.
En slik tur er egentlig ganske strevsom. Det blir fryktelig mange opplevelser og episoder som etter hvert skal bearbeides og under veis er det mange dager som er krevende.
Var det verdt det vil noen sikkert spørre og svaret er utvilsomt ja. Om vi vil gjøre samme turen på nytt er imidlertid heller tvilsomt. Skipperen kunne godt tenke seg et nytt besøk i Åbolands skjærgård men det er lang vei for å komme dit. Hvis det skal skje så blir det nok å leie en båt eller å få fraktet vår egen dit på dekket av en lastebåt.
Dagens bilde gir seg egentlig selv. Det er bilde av båten vår som har gjort det mulig å gjennomføre denne turen. Båten har fungert bedre enn forventet og vi har ikke hatt et eneste uhell eller noe som er ødelagt. Det synes vi er ganske imponerende.
Dette er den siste bloggen og skipperen er egentlig fornøyd med å ikke ha den jobben videre fremover for det er ikke hver dag det er like festlig å sette seg foran PC-en. At vi har gjort det skyldes et ønske om å kunne bruke den som vår egen minnebok, men jammen har det vært motivasjon for å skrive når vi har lest de ulike kommentarene som mange har tatt seg bryet med å legge inn. For oss har disse kommentarene vært dagens høydepunkt så tusen hjertelig takk til alle dere som har gitt oss disse kommentarene.
Da gjestår bare en ting og det er å si TUSEN TAKK FOR TUREN!!

Dag 126 - 2018 - Til Alevikkilen

25 August 2018 | Alevikkilen
Da har vi en etappe igjen av denne turen.
Værmeldingene lover stort sett bare lavtrykk og en del vind så vi bestemte oss for å ta en litt lengre økt i dag også.
Vi har feiet gjennom store deler av Bohuslänkysten på en dag. I "gamle dager" brukte vi en hel sommerferie på den kyststrekningen vi har kjørt gjennom i dag.
Det blåste ganske hardt gjennom hele natten
men værprofetene lovet mindre vind ut over dagen så etter frokost forlot vi Mollösund med sikte på å komme oss lenger nordover og nærmere hjemmehavnen.
Det var overraskende mye båttrafikk på tross av egentlig ikke så fint vær. Det blåste en del og på veien fikk vi en par merkbare regnskurer. Ikke var det veldig varmt heller.
Oppover Bohuslänkysten er det noen få steder der sjøen barsker seg til litt (Kråksund gap, Islandsberg, Lysekil, Lilla Kornö til Malmöen, Humparna, og Gula Humpen) men egentlig var det peanøtter i forhold til det vi har vært gjennom tidligere på turen. Vi har stort sett fulgt "E-6" oppover og bestemte oss under veis for å komme oss i hvert fall til området rundt Havstensund.
Valget var egentlig enkelt når vi kom så langt. Vi putret oss inn Sannäsfjorden og inn i Alevikkilen. Vi har vel egentlig ikke tall på hvor mange ganger vi har ligget her, men også i dag var det flott. Ikke en båt i hele kilen og stort sett vindstille som det ofte er her.
I det vi hadde fått i oss middagen dukket det opp en båt til så nå er vi to båter som deler bukta og det rare er at den båten som dukket opp er en båt vi lå ca 14 meter unna i Kalmar. (En stor Hallberg Rassy med norsk splittflagg og det utrolig "festlige" navnet Sante) En kan lure på hvordan folk tenker når de kaller båten sin, og en flott sådan, for skål.
Samme kan det jo være. Vi eier ikke båten og har ikke tenkt å bruke mye krefter på å irritere oss over hvilket navn folk velger å sette på sin egen båt. Imidlertid er det litt rart at vi nå to dager på rad har havnet sammen med båter som vi har vært i nærheten av for mange uker siden og som vi ikke har sett i mellomtiden.
Vi hadde jo bl.a. et litt sært veivalg syd i Kattegat der vi endte opp med å gå tre sider av Kattegat fremfor å gå langs den ene siden. (Vi har sjekket været hele tiden og vi er rimelig sikre på at det var lurt med det sære veivalget) Allikevel havner vi altså på samme plass som to båter som vi ikke har sett på flere uker.
I morgen tar vi den siste etappen hjem til hjemmehavnen som vi forlot i slutten av april. Litt vemodig er det å tenke på at turen nå så godt som er slutt. Det blir rart å komme hjem igjen også, men det er i hvert fall en her ombord som ikke er direkte misfornøyd med å komme hjem.
Oppsummeringen får vi ta i morgen, men i det store og hele så handler vel den egentlig om å slå fast at vi har hatt en kjempefin tur i et utrolig vær og i en båt som har fungert kanskje til og med bedre enn forventet.
Like etter at vi fikk lempet ut noen kilo jern (anker og kjetting) her i Alevikkilen kom det en delegasjon fra de som trolig bor her i området for å hilse på. (egentlig kom de for å tigge)
Det er ikke alle naturfotografers drøm som vi har fått tak i, men det var nå litt søtt allikevel.
Bildet er av en svaneunge som ble klekket ut litt tidligere i år (litt etter at vi startet turen vår!)
Dette paret hadde tre unger. På turen har vi sett svane-par med hele 7 unger og trøste og bære for være foreldre til "syvlinger"!

Dag 124 - 2018 - Til Mollösund

24 August 2018 | Mollösund
I går kveld fikk vi en hyggelig telefon fra Alf Morten som lurte på om vi ville ha besøk. Det sier vi jo selvsagt ikke nei til så det ble avtalt at vi skulle dra til Mollösund for å treffes der. Alf Morten og Grete skulle til båtmesse på Orust og ville ta veien om oss samtidig.
Vi fikk en grei tur oppover gjennom Marstrand og selv om Marstrandsfjorden brysket seg en del i den relativt sterke vinden så gikk turen problemfritt.
I Mollösund kunne vi velge plass for der lå det bare en annen båt da vi kom.
Etter oss kom en stor seilbåt fra Sveits. Den samme båten så vi flere ganger i skjærgården i Åboland i Finland. Vi delte bl.a. en bukt med den båten der vi begge lå på svai en natt. Det er en del uke siden vi var i Finland men da har vi tydeligvis beveget oss i omtrent samme fart hele veien derfra og hit.
Vi hadde ikke ligget lenge ved brygga før besøket kom og det var et riktig "stor-besøk" for ikke bare Alf Morten og Grete dukket opp men det gjorde også Svein og Randi. Alle sammen båtvenner av oss og da ble det jo selvsagt en del båt-prat ut over dagen.
Vi fikk en svært hyggelig stund om bord hos oss før vi alle gikk ut og spiste mat som andre hadde laget.
Dessverre går tiden alt for fort i godt selskap. Alf Morten og Grete måtte hjem igjen til Oslo og Svein og Randi bodde i bobilen sin i Henån på vei hjem fra en tur både i Norge og Sverige.
Vi satte stor pris på besøket selv om vi gjerne skulle sett at de alle ble litt lenger hos oss.
Etter besøket måtte vi løpe på litt jakt etter foto-motiver til denne bloggen. Nå var høsten merkbar så langbuksa måtte frem og ytterjakka på for en liten tur rundt i Mollösund.
Det er et typisk gammelt fiskesamfunn som ble bygget opp rundt det store sildefisket som pågikk på kysten her på 1500-tallet og en stund fremover.
I tillegg til sildefiske ble det også produsert tørrfisk av fisken lange. Vi kan huske fra de første turene nedover på kysten her for veldig mange år siden at det var store tørkestativer på svabergene der en tørket fisken.
Ute på en fjellknaus vendt sydover står det en stor gammel vindmølle. Den er egentlig et godt kjennemerke for Mollösund. I møllen som ble satt opp på midten av 1700-tallet ble det malt mel av korn og av fiskeben. Det skal visstnok ha vært tre slike store møller her i Mollösund tidligere.
Bildet er derfor selvsagt av møllen i Mollösund

Dag 123 - 2018 - Til Källö Knipplan

23 August 2018 | Källö Knipplan
Nå er det vel like før vi får arbeidstilsynet på nakken for arbeidsdagene blir litt i lengste laget.
I dag tørnet skipperen ut i tussmørke (kl. 0500) og kort tid etter kunne vi dra fra havna i Bønnerup.
Det var ikke akkurat yrende folkeliv da vi dro men faktisk sto det en kar på molotuppen med hodelykt og fisket.
Vi hadde egentlig tenkt at vi skulle gå til Læsø som ligger ca 50 nautiske mil fra Bønnerup og det er en litt lang dagsetappe. Det var stort sett greie værmeldinger og vi gikk oppover med sjøen nesten rett bakfra og det gir en behagelig tur.
For en gangs skyld hadde vi også naturen på lag.
Vinden rett bakfra, bølgene rett bakfra og etter ca tre timer fikk vi også en merkbar strøm bakfra. I fem timer gikk vi med strøm med oss som varierte mellom en halv knop og halvannen knop. Med slike forhold kunne vi jo ikke stanse på Læsø så vi bestemte oss for å ta enda et havstrekk og satte kursen mot kysten litt nord for Gøteborg.
Et stykke nordøst for Læsø mistet vi den fine strømmen og etter hvert tok både vind og bølger seg opp en del så det ble en slingrete tur de siste timene.
Det var godt å komme i havn og ankerdrammen smakte godt etter 11 timer på havet.
Vi skimtet så vidt en smal stripe av Læsø og en enda smalere stripe av Jylland en kort stund. Ut over det har vi ikke sett land annet enn den første timen etter at vi forlot Bønnerup og godt og vel en time før vi kom inn til den svenske kysten. Været har vært overskyet og med relativt dårlig sikt.
Igjen var det knyttet litt spenning til å passere hovedleia for de store båtene, og så var det litt spenning knyttet til hvordan været egentlig var utenfor svenskekysten.
Vi har gått over her en del ganger og det er ganske ofte at det er brukbart vær i Danmark og så får vi sjø og vind etter hvert som vi nærmer oss Sverige slik det også var i dag.
Källö Knipplan er den tredje havnen vi ligger i to ganger. Norrtälje ble valgt for å få co-skipperen hjemom en tur og for å få trivelig besøk av Jan Egil og Anne. Oscarshamn ble valgt for å få tatt en snartur til Gotland og denne havnen ble valgt fordi den ligger greit til i forhold til overfarten fra Danmark og den ligger greit til i forhold til veien videre for her kan vi velge å gå bakom mye fjell dersom været skulle slå til med skikkelig harde vinder.
Vi har ikke hatt stor lyst til å løpe rundt for å finne et bilde-motiv herfra (Vi vet også at det ikke er så mye å ta bilde av)
Dagens bilde får derfor bli en ny oppfølger av sandskulpturene i Hundested. Egentlig skulle vi vel hatt bilde av en bløtkake eller noe lignende for i dag er det nøyaktig fire måneder siden vi dro hjemmefra!

Dag 122 - 2018 - I Bønnerup

22 August 2018 | Bønnerup
Som vi regnet med i går etter de værmeldingene vi så da så ble det landligge i Bønnerup i dag.
Været er egentlig ganske fint innimellom og faktisk er noe av varmen tilbake også. Ikke det at det har vært så kaldt de siste dagene heller, men i dag er vi igjen langt oppe på 20-tallet, men det blåser friskt fra syd.
Det er ikke så veldig mye å finne på her i Bønnerup. Det er en liten plass med noen is-kiosker, tre spisesteder og et par-tre butikker. Forøvrig er det boligområder på oversiden av havnen.
Vi tok den sedvanlige rusleturen men egentlig er den fort gjort. Det er et stykke vei til neste tettsted så det er for langt å gå. For noen år siden syklet vi til neste tettsted og det var på grensen i forhold til lengde på sykkel. Så det blir til at vi holder oss i havnen for det meste og leser den siste boka så sakte det bare går an.
Bønnerup er en litt spesiell plass ved at det molo-armene er satt opp i alt 7 store vindmøller. Det er et lite stykke fra båten og bort til den nærmeste vindmøllen men vi hører dem godt der de står og snurrer. En kan bli lettere sprø av å studere dem også for da begynner en uvilkårlig å vurdere farten bladene har for å se om de går akkurat like fort eller ikke. (Det kan hende trangen til å telle og vurdere f.eks. vindmøllers hastighet har noen bokstaver i psykologenes lærebøker og da lider i hvert fall skipperen av det.)
Danmark er blitt en av de beste i klassen på vind-energi. En meget stor andel av det samlede strømforbruket i Danmark dekkes gjennom vindkraft og Danmark er i tillegg verdensledende i produksjon av vindkraft-anlegg. Vestas er en av de store selskapene i Danmark som produserer vindmøller og teknologi knyttet til vindkraft.
Produksjon av vindmøller er nå en av de største næringene i Danmark og utgjør en stor andel av den samlede eksporten fra Danmark.
Et stykke ut i havet fra her vi ligger er det reist en gigantisk park med vindmøller. Til sammen er det 111 digre vindmøller som dekker et område som er 20 km langt og 5 km bredt. Denne parken kan dekke det årlige strømforbruket til 400 000 husstander.
For å få bygget parken var det sysselsatt mer enn 3000 mennesker der ute. Bare det å organisere et slikt byggeprosjekt midt ute på det åpne havet må være en stor bragd.
Dagens bilde er vindmøllene på havnen i Bønnerup.

Dag 121 - 2018 - Til Bønnerup

21 August 2018 | Bønnerup
Det er grusomt mye vann mellom de danske øyene!
Av de tre store øyene har vi nå forflyttet oss fra den østligste øya (Sjælland) til den vestligste øya (Jylland) Jylland er vel strengt tatt ingen øy hvis en ser bort fra at Limfjorden deler Jylland i to deler, men åpningen i Jylland ut mot Nordsjøen skyldes egentlig en fryktelig storm for mange år siden der denne stormen skyllet bort den lille landtungen som stengte mot havet utenfor.
Værmeldingene lovet at vi skulle få en periode med lite vind ut over dagen i dag.
Skipperen begynte å vente på denne endringen allerede kl. 0500 på morgenen i dag men det var bare å legge seg til på puten igjen for det blåste like hardt som i går.
En time senere var det en båt som gikk og da tenkte vi at det var på tide for oss også men vinden sto like forbasket.
I havnen var det en flaggstang med et flagg som sto ganske uskjermet og det flagget var jo en god målestokk for vindendringer.
Det er ganske stusselig å sitte i flere timer og se på et flagg og vurdere om det står litt mindre rett ut enn tidligere.
Kl. 1130 hadde skipperen fått nok og vi startet opp for å dra etter å ha fylt dieseltankene igjen før den relativt lange overfarten.
I havnebøkene advares det mot kraftig strøm utenfor havnen i Hundested og den advarselen var på sin plass. Det så ut som en rød stake hadde fått seg motor og kjørte så fort den kunne rett mot oss! Vi kom oss unna den fartsgale staken og kjempet oss videre mot relativt grov sjø som kom av at den kraftige strømmen gikk rett mot bølgene som kom inne fra Kattegat.
Etter en halvtimes tid i vaskemaskinen roet det seg ned etter hvert og vi fikk en relativt begivenhetsløs tur tvers over Kattegat.
Største spenningen var knyttet til passeringen av hovedleia for de store skipene som kommer (og går) opp fra Storebælt. Her var trafikken stor men vi kom oss over uten å ha forårsaket hjerteklapp for noen av de som befant seg på brua på de båtene vi var i nærheten av.
Bønnerup ligger litt inn på Jylland der kysten gjør en kraftig sving østover. Denne svingen eller rettere sagt store odden på Jylland heter Djursland og her er Bønnerup en av noen få små tettsteder.
Bønnerup er ikke noe gammelt sted og det er i hovedsak et samfunn bygget opp rundt en havn.
Havnen er ikke veldig gammel men det tok nesten 50 år å få etablert den. Etter mye strev og mas og med mange forliste fiske båter i et par sterke stormer ble det omsider i 1937 åpnet en havn med gode moloer og brukbare bryggeanlegg.
I dag er det ikke mange aktive fiskere igjen så store deler av havneanlegget er gjort om til lystbåthavn.
Vi har vært her mange ganger og hver gang vi kommer hit treffer vi havnesjefen som forteller den samme historien om da han var ansatt på Sarpsborg papp.
På veien hit passerte vi 3000 nautiske mil utseilt siden vi dro hjemmefra for nesten fire måneder siden (det mangler to dager) Det er fortsatt et par hundre mil igjen men det er jo peanøtter i forhold til det vi har bak oss.
Vi blir trolig liggende her i morgen for nå meldes det på nytt mye vind. Nå er det bare å håpe på at vi kan få et par dager med svake vinder slik at vi kan komme oss mot Gøteborg uten alt for mye ubehag.
Det er ikke alle som er like opptatt av design.
Denne båten (eller skipet) krysset vi like fremfor midt ute på Kattegat tidligere i dag.

Dag 120 - 2018 - I Hundested

20 August 2018 | Hundested
Det blåser!
Vi ligger vel trolig på den luneste plassen i hele havnen men til og med her klarer vinden å ta tak så det rykker i fortøyningene.
Første halvdel av dagen var typisk innevær med regn og den forbaskede vinden som gjør at vi ikke kommer videre.
Enkelte båter har våget seg ut for å snike seg langs land motsatt vei av det vi kom i går men flertallet ligger stille og sjekker været med jevne mellomrom. Det samme gjør skipperen så nå om dagen er dessverre det meste av fokuset knyttet til værmeldinger og ikke så mye annet.
Nå røyner det på i "skips-biblioteket" også så nå må vi vel starte med runde to på de bøkene vi har med, men hvis været fortsetter på dette viset så har vi vel brått tid nok til å skrive en bok selv.
Ut over dagen klarnet det opp en del så vi kunne ta en liten rusletur i byen.
Hundested er ingen stor by så det er egentlig ganske fort gjort.
På en info-tavle kunne vi lese at det var funnet spor etter mennesker som bodde her for 7000 år siden. Byen er imidlertid ikke så veldig gammel og en regner med at den ble bygget tidlig på 1800-tallet. Det er vel egentlig ikke noe igjen av byen fra den tiden men det er ett gammelt hus som har årstallet 1834 på veggen så det er fra den spede begynnelsen for denne byen.
Navnet Hundested (som oppsto før byen ble grunnlagt her) har sin bakgrunn i selfangst. Hit kom mange prominente borgere og adelen for å drive fangst på "selhunder" (altså sel) og dermed oppsto navnet på stedet.
At det i det hele tatt ble en by her skylles behovet for å kunne lose skuter trygt ned gjennom Isefjorden og Roskilde fjord. Den første innbyggeren her var dermed en los som fikk bygget en brygge for losskøyta. Deretter vokste byen ganske raskt og har fiske som viktigste næringsvei.
Det er ikke veldig mye spennende som passer til motiv for et bilde. Vi kunne selvsagt tatt bilde av noen flotte glass vikingskip som var utstilt i et fancy glassblåser-verksted men med den prislappen kunstverket hadde så ville vel et foto også kostet en del. (165 000 danske kroner kostet herligheten!)
I stedet får det bli en sandskulptur til. Den er forgjengelig og da er det greit å ha dokumentert det flotte håndverket. Denne skulpturen er laget etter modell av to garn-bindere som jobber her i Hundested.

Dag 119 - 2018 - Til Hundested

19 August 2018 | Hundested
Det å være skipper er ingen enkel oppgave og den tar sin tid og sine krefter! (det er sikkert ikke så enkelt å være co-skipper heller når skipperen leser de nyeste værmeldingene!)
I dag har skipperen vært ute på bryggen for å se hvordan havet ser ut,- vært inne for å sjekke værmeldingene,- vært ute for å se på havet,- vært inne for å sjekke værmeldingene,-osv, osv.
Det viser seg at vi igjen opplever det vi har gjort noen ganger tidligere nemlig at det blåser som bare den akkurat der vi er mens det er rolige vindforhold et stykke unna.
Værmeldingene lovet oss et "værvindu" (periode med lite vind) på ettermiddagen i dag og i morgen. Det har imidlertid endret seg så nå er det meldt masse vind videre fremover.
Vi kunne selvfølgelig ligget stille i Gilleleje og ventet men det kunne fort blitt både en og to uker og det er ikke favorittøvelsen til noen av oss så da var det om å gjøre å tenke alternativt.
Vi har tenkt og drøftet og bestemt oss for det lange alternativet (ikke det om Gøta Kanal). I stedet for å gå nordover som er hjemover har vi lagt i vei nesten motsatt retning.
Vi ventet og ventet på å få en lovet endring i den sterke vinden men etter hvert ga vi opp ventingen og tok ombord tau og ledninger og la i vei,- ikke nordover men sydvestover. Det betyr at vi nå har tenkt oss vestover slik at vi kommer til Jylland for å følge kysten av Jylland nordover et godt stykke før vi forhåpentligvis finner et vindu for å komme oss over til Sverige igjen.
Det er ganske irriterende å se at hadde vi vært en dag tidligere ute til der vi er så hadde det vært plankekjøring å komme seg nordover.
Den dagen har vi imidlertid ikke så da får vi forsøke å gjøre noe med det på egen hånd. Været kan vi ikke få gjort noe med, men kanskje kan vi klare å lure oss rundt det verste av vær.
Vi dro ut fra Gilleleje og fikk egentlig en grei tur sydvestover selv om det var litt sjø.
Båten går utrolig fint i mot-sjø så vi hadde det ikke ubehagelig ombord.
Det som er litt ille er at det i dag var meldt spaknende vind på tidlig kvelden helt frem til i morgen tidlig. Vi hadde ikke kjørt mer enn en times tid før vinden tok seg opp merkbart og skapte en del sjø. Det gikk helt greit for oss men vi så en del andre båter som tydeligvis hadde ventet på at vinden skulle legge seg, og det var adskillig mindre båter enn vår.
Værmeldingene er mao ikke helt til å stole på for tiden og det kan være litt farlig.
Vi vinglet litt i forhold til hvor vi skulle gå. Vi hadde vel egentlig et ønske om å gå til Sjællands Odde, men det ble litt for langt i og med at vi kom av gårde så sent på dagen. (Kanskje skipperen skulle ha sjekket havet og værmeldingene et par ganger mindre..)
Vi ga oss derfor ved Hundested som ligger i åpningen av to fjorder som går inn mot Roskilde på den ene siden og mot Holbæk som ligger i bunnen av Isefjorden på den andre siden.
I disse fjordene har vi vært mange ganger så her er vi egentlig godt kjent.
Vi kom oss sent i havn men vi rakk og løpe bort til et utstilling av sandskulpturer som er et årlig arrangement i Hundested. Vi fikk bare et kvarter på oss før utstillingen stengte, men vi fikk sett det meste og vi ble imponert.
Det er helt utrolig hva det er mulig å få laget ut av sand (riktig nok iblandet litt leire, men dog)
Hundested er ingen stor plass, men en av karene på utstillingen kunne fortelle at målet i år var 80000 besøkende og de var nesten i mål og det kan ikke være dårlig på en slik liten plass.
Resten av dagen går vel med til å sjekke havet, sjekke værmeldingene, sjekke havet osv, osv,
Akkurat nå ser det ut til at vi må utforske Hundested mer i morgen men det kan jo også hende at endrede værmeldinger (for de endrer seg hele tiden) slår ut til vår fordel...
Bildet i dag er selvsagt av en av de utrolige sandskulpturene hvor denne handler om vikinger på tokt og det har vi jo skrevet om flere ganger under veis.

Dag 118 - 2018 - I Gilleleje

18 August 2018 | Gilleleje
For 2 år siden da vi også var på en litt lang tur ankom vi hjemmehavnen vår på den 118. dagen av turen.
Denne gangen ligger vi innblåste i Gilleleje på den 118. dagen og her kan det se ut som om vi blir liggende de neste 14 dagene eller noe slikt hvis værmeldingene slår til slik de er nå.
Tidligere så det ut til at vi skulle få en liten pause i vinden på mandag og tirsdag men slik ser det ikke ut lenger så nå er vi veldig usikre på veien videre. Det kunne vært en brukbar løsning å gå vestover og over til kysten av Jylland og følge den nordover for derfra å gå over til Sverige, men det meldes mye vind i hele Kattegat og hele Skagerrak mange dager fremover så da er ikke det noe alternativ heller.
Andre alternativer finnes ikke hvis en da ikke ser på et så vilt alternativ som å gå tilbake nesten til Stockholm og derfra ta Gøta Kanal til Gøteborg.
Det blir en så lang omvei at den er ikke noe reelt alternativ.
Ut over at skipperen sjekker værmeldingene ca hvert kvarter har vi fått vasket av litt av den verste skitten på båten. (Den bærer et visst preg av å ha vært på farten i så lang tid) og vi har vært en liten rusletur til i byen der det var full ståhei med lørdagsmarked på torget.
I går ettermiddag kom det en kar bortom båten og ville slå av en prat. Han og kona hadde snakket om båten vår da vi kom inn så da var det jo opplagt at vi måtte invitere de to ombord for en kikk.
De kikket vel og lenge og vi fikk en trivelig prat over et glass vin før de gikk tilbake til egen båt. Vi hadde fått i oss middagen da karen som heter Gøran var tilbake og inviterte oss ombord til seg for en kaffekopp (og litt attåt)
Gøran og Lotta har en Najad seilbåt på 49 fot og hadde tidligere på sommeren snakket om kanskje å begynne å se litt på motorbåt i stedet. Derfor interessen for vår båt.
Den båten de hadde var imidlertid et praktsmykke av en seilbåt som vel kan tåle det meste av hva værgudene kan by på. Båten var bygget på den tiden da Orust-verftene bygget båter på en ganske annen måte enn de masseproduserte båtene som går ut fra en del verft i dag. Alt var gjennomført solid og overdimensjonert.
Det ble en svært hyggelig kveld sammen med Gøran og Lotta som er fra Malmø og således ikke har så lange veien hjem igjen.
Bildet i dag viser litt av "rotet" i den indre havnen i Gilleleje. En del av de minste fiskebåtene samles her på sommeren for at det skal bli bedre plass til gjestebåter men ellers er havnen som nevnt tidligere en salig røre av fiskebåter og turbåter.

Dag 117 - 2018 - Til Gilleleje

17 August 2018 | Gilleleje
Da har vi gjort unna et lite havstykke til. Vi er nå ferdig med Øresund og har igjen Kattegat og en bit av Skagerrak før vi er hjemme.
Konkurransen med sola ble omtrent uavgjort i dag også så vi kom oss tidlig av gårde for å rekke et stykke til før vinden skulle øke på.
I dag hadde vi en liten plan og vi fulgte den selv om vi vurderte litt frem og tilbake under veis.
Det er meldt elendig vær gjennom helgen så egentlig burde vi tatt et skikkelig langt strekk i dag, men det er viktig at vi ikke bare har fokus på å komme hjem fortest mulig men klarer å nyte turen ennå en stund.
Planen var å gå til Gilleleje og her er vi. Vi er forberedt på at vi blir liggende her til over helgen. I denne byen har vi vært mange ganger og senest for et år siden var vi innom her men da var det så mye båter at vi ikke hadde mulighet til å finne en plass.
I dag var det litt bedre og vi har kapret oss en plass langs med endestykket på en av bryggene her. Det er imidlertid fortsatt mange båter utpå så det var ikke flust av plasser ledig da vi kom.
Det er en grei havn å ha som utgangspunkt for veien videre nordover (alternativt vestover) der den ligger helt oppe på nordøst-siden av Sjælland. Havnen er en fin blanding av svært aktiv fiskehavn, lystbåthavn og skipsverft for fiskebåter og andre ikke helt store båter.
Det betyr at det ikke er helt stille og rolig her, men det skjer noe stort sett hele tiden.
I 2013, en stund før jul ble denne havnen ganske mye skadet av stormen Bodil. Flere av bryggene i lystbåthavnen ble slått i stykker eller revet i stykker av båter som rev og slet i bryggene i den harde vinden. En del fritidsbåter ble mer eller mindre slått til pinneved da bryggene ga etter og båtene havnet inne på land.
Det finnes noen videoklipp på nettet av akkurat denne havnen under stormen.
På rekordtid ble det samlet inn penger til istandsetting av havnen og allerede i mai måned i 2014 var det meste på plass og havnen kunne åpne for nye sommerturister det året. En av disse turbåtene var vi i vår forrige båt og den gang var det tydelig å se alt reparasjonsarbeidet.
Gilleleje er som nevnt en aktiv fiskehavn og har den største fiskeflåten på Sjælland.
Bildet i dag er av noen av fiskebåtene der de ligger i havn akkurat nå. Det er først på kveldingen at de begynner å røre på seg og da er det ganske livlig i havnen når de fleste av båtene skal ut samtidig.
De fleste danske fiskebåter er av en eller annen grunn lys blå, men det finnes unntak.

Dag 116 - 2018 - Til Dragør

16 August 2018 | Dragør
Vi somlet litt på morgenen så i dag var vi ikke oppe tidligere enn samtidig med sola. Vi dro så fort kaffen var kokt (frokosten tar vi under veis når vi drar så tidlig).
Det var litt sjø etter gårsdagens vind, men ikke plagsomt. Vi hadde ikke kjørt lenge før tåka la seg og det ble rått og klamt så det til og med la seg på innsiden av vinduene. Vi hadde imidlertid såpass sikt at vi kom oss forbi Trelleborg uten å plage de store fergene med vårt nærvær.
Vi hadde ikke bestemt hvor vi skulle i dag heller men ville ta det etter hvert, bl.a. i forhold til været som er den usikre faktoren i regnestykkene våre.
Værmeldingene lovet ganske mye vind fra omtrent midt på dagen og vi ville se hvor langt vi var kommet da.
Vi dro nedover Skånes kyst og inn til Falsterbo-kanalen. Vi hadde beregnet farten litt dårlig så vi måtte somle veldig de par siste nautiske milene inn til kanalen der vi igjen var avhengige av at en mann eller dame i bro-vaktene kunne senke slusen og åpne broen for oss (og tre andre båter).
Det betyr at vi nå har forlatt Østersjøen der vi har surret rundt i snart fire måneder. Nå peker baugen i grove trekk nordover og vi er vel egentlig i hjemmefarvann å regne.
Vi kom såpass tidlig gjennom at vi bestemte oss for å kjøre på videre, men vel ute i selve Øresund merket vi tydelig at vinden tok seg opp. Vi gikk tvers over sundet og over på den danske siden , så nå har vi igjen byttet gjesteflagg.
Vi hadde regnet med å lete litt etter plass og valgte å begynne i Dragør selv om det ligger langt syd i sundet. Det er ikke mange gjesteplasser i de to havnene som ligger i Dragør, men vi fikk lagt oss til på et vis i havnen som ligger inn til Dragør fort. Det er mange år siden sist vi var i denne byen så det var et trivelig gjensyn.
Dragør ligger på øya Amager like syd for København. Amager er bl.a. kjent for den store innvandringen av hollendere på begynnelsen av 1500-tallet.
Da var allerede Dragør en stor havn. Den hadde særlig utviklet seg gjennom de store sildefiskeriene på 1300-tallet under Hansatiden. Dragør var derfor i en periode Danmarks største havneby etter København.
Da sildefisket opphørte på begynnelsen av 1500-tallet ble områdene formelt overdratt til innvandrede hollendere. De fleste av dem etablerte seg i et naboområde til Dragør, men også Dragør er preget av Hollandsk innflytelse.
Det er et eller annet med danske byer og danske havner. De ser trivelige ut og det er ikke uten videre bare strømlinjet men kan innimellom se litt lurvete ut.
Dragør er en slik liten dansk perle av en by.
Dagens bilde er et lite utsnitt av en av de små gatene like ovenfor den gamle havnen.

Dag 115 - 2018 - Til Abbekås

15 August 2018 | Abbekås
Dette er ikke noen virksomhet som passer for folk som liker å sove til langt ut på formiddagen. I dag var vi oppe før sola og brukte ikke lange tiden før vi var på vei igjen.
Årsaken er det usikre vind-været. Meldingene er ikke helt gode om dagen og det har blitt mer vind enn lovet i det siste. Som regel er det litt roligere på natten og tidlig på morgenen og det er derfor vi drar så tidlig.
Vi hadde ikke noen annen plan enn å komme oss et stykke sydover og regnet med å se det hele an i forhold til hvordan vind og bølger utviklet seg.
Nå er vi i et område der det er bare vann på den ene siden av båten og land langt unna på den andre siden. Det finnes ikke en eneste liten holme å gjemme seg bak når det blåser opp.
Den første delen av turen gikk helt greit men da vi rundet Sandhammeren, som er en stor odde der kysten av Sverige svinger langt vestover merket vi vind og bølger ganske godt.
Det ble såpass at vi også i dag fikk skyllet godt av hyttetaket (og resten av båten) med den sjøsprøyten vi kaster opp i lufta når vi treffer bølgene.
Denne gangen hadde vi sjøen nesten rett forfra og da er båten ganske myk og snill selv om det innimellom kommer noen litt for bratte og litt for høye bølger som rister hele båten.
En stund hadde skipperen fablet om å gå hele veien til Falsterbo men vi droppet det i plasket utenfor Ystad og deromkring, så i stedet valgte vi Abbekås.
Abbekås er en liten plass med en brukbar havn. Her er det stille og rolig og det er litt grunt både inn til havnen og i havnen så det er ikke mange seilbåter som våger seg inn. Det er fortsatt ganske stor trafikk med turbåter men her i havnen er det vel ikke mer enn et par andre gjestebåter.
Det har bodd folk i Abbekås i mer enn 3000 år, men det er først på 1800-tallet at stedet har utviklet seg hvor den bl.a. har vært en betydningsfull fiskehavn.
Like innenfor bryggene står det en statue av en gås. Noen hevder at det har sammenheng med gåsen som fløy Nils Holgersson på ryggen gjennom alle Sveriges landskap fra Skåne til Kebnekaise.
Imidlertid er gåsen i Abbekås et minne om en stor svensk visesanger som het Edvard Persson.
Han hadde en vise som het gåsen Joakim fra Abbekås.
Enten det var Selma Lagerløf sin fortelling om Nils Holgerssons forunderlige reise eller det er Edvard Persson sin vise som er opphavet til gåsen i Abbekås så er begge store navn i svensk kultur og kan utmerket minnes med en liten gåse-statue.
Bildet er selvsagt nevnte gås.

Dag 114 - 2018 - I Åhus

14 August 2018 | Åhus
Vi ligger på samme stedet og ser de samme tankbilene kjøre ut sprit.
Skipperen hadde litt bange anelser etter service-jobben på motoren, så på kvelden i går ble det gjort en rask inspeksjonsrunde i motorrommet og ganske riktig. Skipperens bange anelser var helt på sin plass.
Under motoren der det frem til nå har vært helt tørt og fint lå det nå en stor oljepøl. På kvelden i går ble det ikke gjort annet enn å beskrive elendigheten i et relativt kraftig og fargerikt språk som ingen andre enn co-skipperen fikk "glede av".
På morgenen i dag tok vi imidlertid tak i det på en litt annen måte. Etter først å ha konstatert at det var en anseelig mengde olje som lå under motoren (ca en liter) ble det tatt kontakt med verkstedet som utførte jobben. Skipperen hadde brukt opp det fargerike språket i går kveld så det ble en relativt pen men tydelig samtale som endte med en telefon tilbake med beskjed om at det skulle komme en mekaniker om ca halvannen time. (Det er ganske langt å kjøre hit fra verkstedet)
Vi regnet med at det ville ta tre timer siden dette verkstedet som nevnt har håndverker-klokker men faktisk dukket karen fra i går opp bare ti minutter etter skjemaet.
Han var lei seg og skred til verket med oljesuger og vaskemidler for deretter å lete etter årsaken. Den hadde skipperen allerede funnet, men motoren ble kjørt etter alle kunstens regler for å se om det kunne være noe annet enn det skipperen hadde sett.
Det viste seg at peile-pinnen for motorolje ikke var satt skikkelig på plass. Dermed har det på hele turen hit i går lekket olje ut gjennom røret der peile-pinnen står. Slurv heter det på godt norsk.
Men nå er motorrommet igjen pent og rent og vi er 5 liter olje og en kanne med rengjøringsmiddel rikere som plaster på såret fra en litt pinlig berørt mekaniker.
Etter motorroms-vask ble det mulighet for en liten rusletur i denne byen nesten innimellom noen kraftige regnbyger.
Byen var vel ikke noe mer enn en liten svensk by på grensen mellom Blekinge og Skåne, med en god del spisesteder, noen butikker og så den store spritfabrikken. Faktisk hadde fabrikken vært et fint foto-motiv for deler av anlegget er en flott bygning i murstein.
I stedet ble det et bilde av borgruinene i Åhus som skal være oppført så tidlig som i 1050 etter et stort slag som fant sted like ved Åhus i 1026.
Åhus var på den tiden en viktig handelsplass og danskene valgte å befeste dette stedet med en av de første borgene gjort i granitt etter mønster fra engelske borger.
Danskene herjet i området og tok bl.a. erkebiskopen i Lund til fange og hengte ham opp i kirkerommet i domkirken.
Den daværende danske kongen syntes det var for ille og litt skummelt av hensyn til hva Vår Herre ville komme til å si så han befalte erkebiskopen frigjort og som plaster på såret fikk han overta Åhus borg. (Det var litt mer plaster på såret enn noen liter olje!)
På veien frem til våre dager har det vært flere slag og hendelser rundt denne borgen som ble ødelagt og brent på slutten av 1600-tallet.
Rusleturen tilbake til båten måtte skje i etapper da vi fikk et veritabelt skybrudd i hodet. Heldigvis for co-skipperen kom plaskregnet akkurat i det vi var utenfor en klesbutikk så da hadde jo hun noe å bedrive tiden med, mens skipperen sto utenfor (under en markise) og overvar regn, torden og lyn i ganske store mengder.

Dag 113 - 2018 - Til Åhus

13 August 2018 | Åhus
For første gang på aldri så lenge fikk kortbuksen ligge pent i ro. I dag var det vær for langbukse og regntøy.
Vi hadde avtalt service på motoren kl 0700 på morgenen i dag så vi måtte relativt tidlig opp for å være klare med frokost og diverse innen mekanikeren skulle dukke opp.
Vi oppdaget ganske raskt at denne mekanikeren hadde kjøpt seg håndverker-klokke. Det er en type klokke som går med en annen fart enn andre klokker. Skipperen lurer på om det ikke kan være lurt å anskaffe seg en slik klokke. Den er slik at den går ca halvparten så fort som vanlige klokker og det må jo være greit når en begynner å dra på årene.
Kl 0800 dukket fyren opp og vi var fort enige om at det var lurt å kjøre igang motoren for å få varmet opp oljen som han skulle skifte ut med ny. Det visste jo skipperen godt men fordi vi har vært borti folk med håndverker-klokker tidligere så kunne vi ikke annet enn å vente til det dukket opp noen.
Mekanikeren strøk av gårde igjen og sa at han ville være tilbake om ti minutter. Godt og vel 20 minutter senere dukket han opp for å starte jobben. (Da hadde det vel sikkert gått 10 min. på hans klokke.)
Jobben ble gjort på et vis, men det var greit at skipperen var til stede og kunne forklare hva han skulle og kunne gjøre, og hadde litt verktøy som han kunne låne.
Dette skulle være et autorisert verksted for Volvo Penta men vi lurer vel egentlig på hva som skal til for å få en slik autorisasjon. Det handler sikkert om noe annet enn kunnskap om Volvo Penta-motorer.
Omsider kom vi oss av gårde og det ble egentlig bare en kapp-kjøring med en forventet kuling i og med at vi måtte gå etter mekaniker-tid først på dagen.
Vi var litt i stuss på hvor vi skulle gå. Opprinnelig hadde vi tenkt å bruke litt tid i Blekinge-skjærgården, men slik ble det ikke. Værmeldingene er ikke lovende fremover og det ser ut som om vi nå er inne i en tid med mye vind så derfor droppet vi planen om skjærgården og tenkte at det ville være lurt å ta et jafs sydover.
Vi satte først kurs mot Simrishamn, men med forsinkelsene på starten av dagen fant vi ut at vi ikke ville rekke dit før østa-kulingen var over oss.
Vi gikk derfor litt lenger nord i Hanö-bukten og siktet oss inn på Åhus. Først på dagen i dag skulle det etter værfolkenes mening blåse bare et par-tre sekundmeter. Det gjorde ikke det så vi fikk en slingrete tur over den store bukten.
Vi kunne se Åhus på ganske lang avstand og det vi så var vel egentlig ikke så idyllisk. Vi gikk nå allikevel opp til byen som ligger i munningen av en elv som heter Helgån.
Et stykke opp i elven var det gjesteplasser og vi fikk lagt oss til langs med et kai-anlegg. Langs med kaien er det bilvei så direkte stille og rolig er det ikke.
Åhus er kjent for å ha vært sete for erkebiskopen i Lund som hadde en borg ved Helgåns utløp (da er vi på 1100-tallet).
Ellers er vel byen kanskje mest kjent for at det her produseres Absolut Vodka og som en kuriositet så ligger vi ca 14 meter fra denne fabrikken. Det kjører ut tankbiler omtrent hvert kvarter med denne kjente drikken. Det må være et eller annet sted i verden det konsumeres voldsomme mengder av disse edle dråpene.
Vi måtte fylle vann etter å ha lagt til og det var ikke fritt for at tanken slo en der vi tappet på klar drikke like ved en stor spritfabrikk, at vi kanskje fikk noe annet på tanken enn ferskvann.
Vi har ikke vært i land annet enn for å betale havneavgift så noe bilde herfra har vi ikke ennå. (Å ta bilde av en spritfabrikk blir litt vel harry)
Bildet i dag er derfor fra Karlskrona der co-skipperen er i full gang med å lage tau av tjæret hamp.
Vessel Name: Ubliks
Vessel Make/Model: Bavaria E40 Sedan
Hailing Port: Fredrikstad, Norge
Crew: Uno B. Larsen og Inger Kalmoe
Ubliks's Photos - Main
21 Photos
Created 14 August 2015
3 Photos
Created 3 August 2015