Det ble en flott ettermiddag og kveld på lilla Furö. Vi gjorde et forsøk på å gå øya rundt, men noen av disse svenske øyene og holmene er veldig kuperte og det gjorde ikke saken bedre at noen steinhuggere også hadde gjort det hele ganske ufremkommelig.
Vi klarte vel kanskje å komme oss rundt en tredel av øya uten å sette helse og lemmer i for stor fare.

Værmeldingene begynner nå å love en god del vind så vi var enige om å ta et litt lengre strekk i dag enn vi har gjort de siste dagene.
Vi gikk bort mot Smøgen, men i stedet for å gå inn i kaoset som er på denne tiden av året i Sotenkanalen valgte vi å gå på utsiden. Her er det helt åpent og med ganske store dyp et stykke fra land, grunner det fort opp til rundt ti meters dybde. Det er ideelle forhold for at bølgene skal reise seg,- og de gjorde det slik at det ble merkbart urolig.
Det er imidlertid ikke så veldig lange biten så vi gikk på utsiden til nord for Hamburgsund. Der gikk vi inn til E-6 igjen og fortsatte, også her på utsiden, til Havstensund. Da var jo valget egentlig gjort. Vi havnet på nytt inn i kilen innenfor Lammön der vi veldig ofte avslutter våre turer.
Det lå noen andre båter der inne da vi kom, men trengselen var ikke så stor som den kommer til å være om en ukes tid eller to.
Vi fikk en rolig og varm kveld i den fine bukta.
Mobildekningen er litt så der i den bukta så det ble ingen blogg for det var ikke mulig å få den lagret med den dårlige dekningen.

Vi sto opp litt tidlig og kom oss ut av bukta litt før kl 0700. Årsaken til den tidlige starten var at vi hadde behov for å bli hentet i marinaen. Våre biler sto pent hjemme, og Nina sjåfør hadde mye på programmet så det måtte bli henting på morgenen.
På hjemveien fikk vi orkesterplass til en regatta. I det vi kom ut i Kosterfjorden (der det også var en del gammel sjø) kom det en ganske stor mengde seilbåter med spinnakere oppe. Det var deltakere i Bohus race som starter omtrent ved Uddevalla, går ned forbi Marstrand og nordover innom Strømstad, opp til Tresteinene utenfor Viker i Norge og tilbake med målgang utenfor Smøgen.
Denne seilasen er også begrenset til mannskap på to personer, så det er en ganske krevende regatta.
Vi hadde i hvert fall super tilskuerplass hele veien oppover Kosterfjorden.

Vel hjemme i båthavna ble vi som avtalt hentet av Nina og kjørt hjem.

Dette er en av de korteste turene vi har gjort på mange år, men turen har vært fin på tross av litt ustabilt og direkte dårlig vær.
Været får vi ikke gjort noe med (annet enn å forbanne det en gang i mellom) så det må bare være som det er.
Vi har besøkt et titalls nye plasser selv om de fleste stedene var steder vi har vært mange ganger. Limfjorden var en artig opplevelse selv om været ikke på noen måte var på parti de dagene vi tøffet rundt inne i den fjorden (som ikke var trang og skjermet som fjorder ofte er) Vind og regn gjorde sitt til havnevalgene så noen fine steder gikk vi glipp av men slik er det jo alltid. Det er så mange steder å velge mellom at vi ikke vil ha mulighet til å besøke alle hver gang.
Båten har i hvert fall bidratt med sitt. Bortsett fra en lader som ikke virket en liten stund så har alt fungert knirkefritt og uten problemer av noe slag. Verktøykassen har stort sett fått stå i fred.

Nå blir båten liggende en stund for juli-måned er i liten grad brukenes for båt-turer dersom en er nord for Gøteborg. På denne delen av kysten er båt-mengden alt for stor for oss som ikke synes det er spesielt festlig å ligge fender mot fender i uthavnene. Vi kan til nød tåle det i en gjestehavn, men ute i naturen skal vi ikke ligge i mølje.

Takk for turen igjen til dere som har lest og til dere som har tatt dere bryet med å legge inn kommentarer.
Nå begynner planleggingen for neste års tur.... og denne avsluttes med en solnedgang. Det må jo nesten være en solnedgang hvert år og vi regner med at det ikke er et symbol på at det nå er like før solen går ned for godt hva gjelder båt-livet. Vi får vel holde ut noen år til.

Det ble en litt brå og rask avslutning på møtet med Alf Morten og Kjell Einar.
På morgenkvisten var skipperen passe lei av skumpingen og det er meldt kraftigere vind så vi forlot havna med hver vår kurs (ikke vi to ombord hos oss, men vi dro en vei og Alf Morten og Kjell Einar en annen vei)

Vi tuslet sakte oppover forbi Lysekil og begynte å kikke etter plass litt nord for Lilla Kornø. Vi sjekket et par steder som vi visste om før vi gikk inn til Keö nord for Bohus-Malmön. Der hadde vi også kjennskap til et par steder men også disse var opptatt.
Vi snek oss gjennom en smal og grunn renne på vestsiden av Keö og gikk over til Lilla Furö der vi også har vært innom flere ganger for mange år siden.
Vi forsøkte noen ulike plasser og her var det ikke båter men mer varslede vindretninger som hindret oss. Til slutt la vi oss på den plassen vi alltid har ligget de gangene vi har vært her.

Nå er vi inne i området med den røde granitten i Bohuslän. Grensen for denne sydover går omtrent ved Vassholmarna. At den røde granitten har vært verdifull kan en se på nesten alle øyer og holmer i dette området. Her er det rester av stein-industri og steinhugging nesten over alt.
Mange steder ser det nesten ut som om det er hogd noe for å sjekke beskaffenheten i fjellet, mens andre steder har det tydelig pågått steinhugging i større skala.
Så veldig vakkert er det vel ikke med alle restene av opphugd fjell, men det er minner om en tid som nok var viktig for Bohuslän.
Denne tiden ble også viktig for Norge gjennom at mange av de svenske steinhuggerne flyttet nordover og deltok i mange større byggeprosjekter i Norge.

Så lang tid er det lenge siden vi har brukt på hjemvei fra Gøteborg men vi fortsetter å somle oss hjemover med korte etapper.
Etter frokost satte vi kursen mot Vassholmarna. Det er en liten øygruppe som ligger vest for Grundsund og syd for Lysekil.
Det er en slik plass som vi besøkte ofte for mange år siden.
Det er litt værhardt her ute selv om det er fullt mulig å finne ganske beskyttede plasser. De beste plassene var selvfølgelig opptatt så vi måtte nøye oss med en mer utsatt plass langs fjellet.

Etter et par timer i fred og ro kom Alf Morten og yngste sønnen Kjell Einar som er på vei sydover. Vi fikk noen riktig hyggelige timer sammen, men i et stadig mer humpete miljø.
Vinden økte på en god del og med den kom sjøen og den dro helt inn til plassen der vi lå så det ble mye vagging, rulling og nøkking gjennom kvelden og natta.
Det er alltid hyggelig med et slikt treff på fjorden og det er nærmest blitt tradisjon at vi møtes et eller annet sted på kysten her.
For oss to ombord var det også riktig så hyggelig å hilse på "yngstemann".

Denne havna har gjennom deler av 1800-tallet blitt benyttet av beboere i Grundsund som nødhavn og nødsted under de ulike koleraepidemiene som herjet svenskekysten mellom 1830 og 1870.
Vi led imidlertid ikke stor nød og kunne i stedet kose oss i godt selskap.

Ettermiddagen og kvelden i går ble som forventet, men med et hyggelig innslag.
Det ble en del støy fra biler og folk men ut på kvelden kom en kar og spurte litt om båten. Han var norsk og hadde tydeligvis sett litt på båten vår på nettet.
Vi inviterte ham om bord men ba ham også om å ta med kona.
Etter hvert kom begge to og det ble noen hyggelige timer som avslutning på dagen. De to hadde startet båtlivet i relativt sen alder men brukte båten mye de også, akkurat som oss. De hadde lagt sin elsk på Danmark og hadde vært i Limfjorden mange ganger.
Det ble utvekslet flere gode historier om båtlivets gleder og strabaser. Til alt overmål viste det seg at paret hadde båten liggende i samme hjemmehavn som oss, så de to er det vel en viss mulighet for å treffe igjen ved en senere anledning.

Etter frokost kastet vi løs igjen for å komme oss ut av havna før seilasene startet. Banen som seilasene skulle gå på ligger slik at en faktisk må over banen for å komme ut, så vi valgte å gå like før sirkuset startet fremfor å bakse med dommerbåter, regattabåter og publikumsbåter.

I dag har vi kjørt et lenger stykke uten å komme nevneverdig nærmere hjemmehavna. Vi gikk den vanlige veien opp gjennom Kyrkesund. Derfra tok vi inn i Stigefjorden.
Ytterst i denne fjorden er det flere muligheter for å finne plasser der en kan ligge langs med fjellet. Vi begynte letingen men hver eneste plass skipperen visste om, og alle de andre som vi kunne lese oss til av kartet var opptatt. Det var bare steder som enten hadde for høye fjell, for lave fjell, for lite vann eller for lite le igjen til oss.
Det ser ut som om folke blir liggende en stund når de endelig har funnet seg en fin plass.
Til slutt ga vi opp hele prosjektet og gikk ut til "E-6" igjen og fortsatte opp forbi Mollösund.
Like etter Mollösund tok vi igjen av fra "E-6" og tok en liten bakvei med sikte på å lete etter flere plasser.
De få vi så ble for trange så da endte vi til slutt i en bøye igjen.
Den ligger ved en liten øy som heter Roland. Herfra er det utsikt ut til Kråksund gap som er et beryktet sted på kysten her.
Det er ikke rare biten ut gjennom et sund og rundt en odde men har har vi opplevd veldig grov sjø og i skikkelig uvær fra vest er det lite morsomt å gå ut Kråksund gap. For seilere kan det også være litt vrient for de som seiler sydover på vestavind må krysse ut det korte sundet og i stor sjø kan det ofte skape litt utfordringer for et dårlig trent sommer-mannskap.
Like nord for oss ligger Hällevikstrand der fergene tidligere gikk fra og ut til Kärringöen.

Vår lille leterunde etter plass for natta viser at det er en god del båter ute. Det har vært lite vind et par dager og da trekker folk ut av gjestehavnene og til naturhavnene. Havna i Mollösund var nesten tom da vi kjørte forbi.
Vi ønsker oss imidlertid ikke mer vind. Da får vi heller bruke litt mer tid på å finne plass.

Det ble en fredelig og fin kveld på Högö. Det er tydelig at mange har startet sin ferie eller sommertur for det er en god del båter ute.
I bukta hos oss var det 9 båter i alt gjennom natten.
Fint vær også på morgenen med lite vind og litt skyer. Det er godt å våkne med fuglekvitter og lyden av ærfugl i stedet for menneskeskapt støy.
Apropos Ærfugl så er det blitt merkbart mindre av det slaget bare det siste året. Tidligere var det store flokker langs hele kysten men nå er det mer sjelden å se noen få eksemplarer. Den har kanskje fått for hard konkurranse fra andre som også spiser av det samme matfatet?

Vi dro etter frokost i dag også og gikk vest for Marstrand gjennom et par leder vi ikke har benyttet før.
Over Marstrandsfjorden var det så og si flatt vann.
Vi tok et par andre nye leder også på veien mot Skärhamn. Vi gikk bl.a. på innsiden av Klädesholmen. Der har vi ikke gått tidligere fordi en bru med ti meters høyde har stengt oss ute med de tidligere båtene.

Egentlig er det jo ganske surrete å gå til Skärhamn en fin sommerdag. Gjestehavnen ligger helt inntil en vei der det går en del trafikk og det er mange båter her så nå er det menneskeskapt støy igjen som hersker.
Årsaken er at vi vil handle mat og drikke så vi skal klare oss frem til vi er hjemme, og det kan vi få gjort her. På Källö-Knipla er matbutikken så der og med alle menneskene som var der så ble det ganske så utplukket.

Skärhamn har vi skrevet om tidligere så historien om dette tettstedet tar vi litt lett på, men de første årene vi var i dette området så kunne en se store oljetanker ute på den ene odden utenfor havnen og de tankene var etablert i forbindelse med trankoking som stedet er kjent for ved siden av skute-trafikk.

I Skärhamn er det denne uken en regatta for en spesiell båttype med deltakere fra flere ulike land (men ikke fra Norge). Det er laget til en regattabane like utenfor havnen slik at det vil være fint for publikum å følge seilasene.
Vanligvis er jo seiling noe som skjer langt fra land og der det er umulig å vite hvem som har vunnet før en leser resultatlistene.
Vi får komme oss av gårde omtrent ved arbeidsdagens begynnelse i morgen for vi skal tvers over regattabanen og seilasene starter ganske tidlig.
Herfra og hjem håper vi på bare naturhavner

Endelig!
Vi somlet litt på morgenen for at folk skulle få tid til å starte på hjemveien, men det var utrolig godt å komme ut av havna når vi endelig kunne dra av sted.
Nå er vi fryktelig lei av tungt animerte (for ikke å si drita fulle) svensker!
I en del båter så var det øl til forrett før frokost og vin til frokost, øl og vin som mellom-måltid, øl som forrett til lunsj, sprit og øl til lunsj og deretter et evig drikkende av ymse slag til etter leggtid for andre folk. Neste dag var det i gang med samme prosedyre, og lydnivået stiger jo som kjent ganske dramatisk, særlig på yngre svenske gutter etter hvert som "fludiumet" renner inn og vettet ut.
Det er greit å ta seg en fest og vi har ikke noe som helst i mot at folk koser seg, men å bøtte i seg helt hemningsløst har vi lite sans for.
Vi satt på tå hev når naboen på yttersiden av oss skulle til og fra sin båt. Han måtte sitte på en krakk like utenfor båten for å sikte seg inn, og etter et kvarters tid når han trodde siktet var i orden tumlet han over vår båt og over i sin egen.
Dette er ikke et båtliv som vi ønsker oss!

Vi gikk ikke lange biten i et ganske så fint vær.
Mellom Källö-Knipla og Marstrand er det mange uthavner og en av dem er Högö der det også ligger fire bøyer. Vi fikk kapret den ene (den som ligger best til) og kunne endelig slippe ned skuldrene og få en dag i fred og ro igjen.

Högö har nok vært besøkt av folk i ganske lang tid. På toppen av øya ligger det en bronsealder-røys og på den lille øya skal det også finnes to vannkilder hvorav den ene ikke tørker ut . Vi har vært her mange ganger tidligere men sjelden har det vel vært så godt å komme hit som i dag. Det å blåse inne i en populær havn på svenskekysten midtsommerhelgen unner vi ingen.

Vi ligger her fortsatt for i natt og i dag er vinden oppe i kulings styrke igjen. Det betyr også at de fleste ligger stille og det regner vi med er tilfellet også andre steder som kunne vært aktuelle å flytte seg til.
Vi hadde håpet på å kunne gå når vinden løyet, men nå ser det ikke ut til at det løyer før i natt en gang.
Skipperen måtte ta en liten alvors prat med en svenske som ligger utenpå oss. Han ville dra bort fra båten mesteparten av dagen og det var før vi besluttet å bli liggende. Det ordnet seg på beste vis og gubben var etter hvert takknemlig for vår beslutning om å bli. Han var imidlertid så oppsatt på å gjøre det han skulle at han ville overlate nøklene til båten til oss slik at vi selv kunne flytte den om vi skulle dra. Det var da skipperen måtte bli relativt tydelig.

Gårsdagens fest ble dessverre litt ødelagt av været selv om det ikke så ut til å plage svenskene nevneverdig. Akkurat i det en reiste stangen og startet lekene rundt den, kom regnet. Hvorfor det heter maistang når den vitterlig brukes i slutten av juni kan en jo lure på, men visstnok skal det ha å gjøre med at en også har en vårfest der en slik stang benyttes.
I tillegg til regnet blåste det surt så mye feiring måtte skje innomhus i båtene. Mange trosset imidlertid været og fortsatte spise- og drikkegildet på de krakkene som står rundt havnen.
Sent på kvelden kom en hyggelig svenske bortom båten og ville prate om den. Han kunne litt om båttypen og det endte med at vi inviterte ham og resten av følget hans om bord for en omvisning. Det ble en hyggelig avslutning på kvelden.

Gubben på utsiden av oss som gjerne så at vi ble liggende hadde et forslag til gjøremål. Han med kone og noen venner skulle ta ferge til Hyppeln (øya på utsiden der vi ikke fikk plass da vi kom fra Danmark) Der ute skulle det være et lite spisested som serverte god fiskesuppe. Han mente at vi absolutt burde prøve det,- og det gjorde vi.
Fergene som går mellom øyene her er av det gule slaget og det betyr at fergeturen er gratis.
Vi tok turen ut, kikket litt på havna, spiste fiskesuppe på det lille spisestedet og ruslet en liten tur gjennom bebyggelsen før vi returnerte med ferge tilbake til "vår" havn.
Noe utskifting hadde skjedd i havna mens vi var borte men de aller fleste ligger her i dag også. I tillegg kommer det noen nye inn så det er ganske fullpakket her fortsatt.

Skipperen har i tillegg til fiskesuppe og rusletur fått anledning til å ha en oppfrisking av ordforrådet. (alle de ordene en ikke skal bruke i kirken eller blant småbarn.)
Bakgrunnen for språk-treningen er at batteriladeren for landstrøm ikke virket. Det er et detektivarbeid å forsøke å finne ut av hva som er feil, men etter 14 runder ut og inn av motorrommet og til og fra land med diverse tenkepauser så dukket feilen opp etter litt demontering og skruing.
Inne i selve batteriladeren sitter det to sikringer og begge to hadde røket.
Hva som er årsaken vites ikke akkurat nå, men sikringene er skiftet og laderen fungerer igjen. Så får vi bare se om det er mer alvorlige feil som gjør at sikringene ryker.
Det skal nå alltid være et eller annet om bord i disse båtene...

"Glad midtsommar"!
Det sier svenskene når vi møter dem for i dag er det midtsommar-afton og det markeres til gangs.
Mange båter og kaos var det i havna i går. I dag er det enda flere.
Akkurat nå sitter det folk på alle benker og krakker rundt hele havnen med god mat og ikke minst godt drikke. Denne dagen kan minne om en blanding av 17.mai og nyttårsaften. Det minner om 17. mai med opptog, barneleker og dans rundt en diger stang med løv og blomster på.
Det minner om nyttårsaften i forhold til alt som konsumeres av flytende fødevare.

Vi har sagt det tidligere og gjentar det gjerne. Det er da ikke en eneste fornuftig og god grunn til å feire denne dagen (eller disse dagene for svenskene nøyer seg ikke bare med en dags feiring)
Nå begynner jorda å snu ryggen til sola, i hvert fall på den delen av kloden vi bor og det kan da ikke være noen god grunn til å ta seg en fest. Hvis en må ha en unnskyldning for å ta en fest så må det da gå an å finne på noe annet enn å feire denne sorgens dag.
Nå er det ikke lenge igjen før en må finne frem topplue og votter, skifte dekker på bilen, måke snø, vasse i slaps og skli på holka.

Vi er blitt liggende her fordi vi var grise-heldige med plassen vi fikk i går. Det er igjen meldt mye vind fra vest og vi ligger med en stor bygning like utenfor oss på vestsiden så her er det helt le. Plassen er også litt unna den delen av havna der det nok festes hardest. Vi regnet også med at det ser likedan ut over hele Bohuslän denne helgen og at det ville være omtrent umulig å finne en grei plass så derfor altså så åligger vi på samme stedet tross kaoset.

Tidligere i dag fikk vi ruslet en tur rundt hele øya. På nordre delen av øya var det anlagt en fin tur-sti med mange benker, fine utsiktspunkter og flere grillplasser.
På veien kom vi over denne blomsten som vi ikke er sikre på hva er, men det er kanskje noen andre som kan se det.
Blomsten var i hvert fall pen og vi vet fra tidligere at det ikke er så mye annet å ta bilde av her på denne øya. Blomst passer vel også til dagen der veldig mange pynter seg med blomsterkrans i håret.

I dag hadde vi bestemt oss for å dra til Vesterø på Læsø. Værmeldingene lovet brukbare vindforhold på danskekysten men mye vind i Sverige.
Vi sjekket fire ulike værmeldingstjenester og de spriket litt men alle lovet en del vind i Sverige.

Vi forlot Hou etter frokost for å komme i passende tid til Læsø. En stund etter at vi var kommet ut i "fjorden" og før mobildekningen ble borte fant skipperen en oppdatert værmelding fra SMHI og den lovet relativt rolige vindforhold frem til kl. 1800.
Så da klarte vi det ikke i år heller. For mange år siden var vi på Læsø nesten hvert eneste år, men de siste fire årene som vi har vært på danskekysten har det blitt som i dag. Vi ombestemte oss og lot det stå til tvers over Kattegat.
Det ser ut som om at hvis vi noen gang skal komme til Læsø igjen så må det bli med fly eller ferge. Det to siste båtene vi har hatt vil i hvert fall ikke dit.

Vi fikk en relativt begivenhetsløs tur over havet. Store deler av turen regnet det godt og bortsett fra alle de store båtene som vi måtte passe på så skjedde det ikke noe av historisk betydning før vi kom til Sverige. Sikten var dårlig så vi så ikke land før vi var mindre enn fire nautiske mil unna.

På veien over forsøkte vi å velge en rute som ga oss mest mulig strøm i rompa. Stort sett fungerte det og det betydde at vi som alle andre ganger havnet inn på svenskekysten omtrent utenfor Källö-Knipla.
Hyppeln er en havn som ligger ennå litt lenger vest og vi gikk dit. Der fikk vi nærmest sjokk. Havnen var helt smekkfull av turbåter!
Vi gikk ut igjen og kom på at det jo er helgen for midtsommarfeiring i Sverige. Vi gikk videre inn til Källö-Knipl og under over alle under; vi fikk lirket oss inn langs med en brygge i alt båt-kaoset. Vi har et par ganger mens vi har vært i Danmark ønsket oss tilbake til skikkelig skjærgård, men det båtmylderet som er her nå gjør at vi tvert ønsker oss tilbake til Limfjorden der det stort sett var greit å finne plasser.
Like etter at vi hadde fortøyd raste det på med flere båter og sammen med dem et veritabelt regnvær.
Uansett godt å komme i havn selv om det er alt for mange båter her etter skipperens smak.

Vi har ikke rukket å ta noen bilder for vi har tross alt tilbakelagt ca 65 nautiske mil, så i dag får det bli et bilde fra Hou der noen har hugget opp en fiskeskøyte og gjort om den til et kunstverk som heter harpen.
Ingen av oss to ombord klarte å se likheten med en harpe, men så er jo ikke vi kunstnere heller.

Super kveld i Gjøl havn. Stille og rolig og med fint vær uten masse vind for en gangs skyld.
På kveldingen kom den svært så vennlige og hjelpsomme havnesjefen for å hente havneavgift.
Vi snakket litt om diesel som vi trenger å fylle. Havnen hadde et gammeldags system som krevde at havnesjefen måtte låse opp og starte pumpen, og betaling måtte skje enten med kontanter eller med kort i "Dagligbrugsen" (som ligger et godt stykke fra havnen.)
Havnesjefen hadde egentlig fridag i dag men vi måtte bare ringe så snart vi var klar til å fylle så skulle han komme og hjelpe oss og deretter kjøre skipperen i bil opp til landhandleren slik at vi kunne få gjort opp for oss.

Som sagt så gjort. På morgenkvisten ringte skipperen og havnesjefen kom (kanskje ikke fem minutter etter som han lovet, men en halvtime fra eller til spiller ingen rolle når folk er hjelpsomme...)
Vi fikk fylt det vi kunne få på av diesel og avgårde bar det til landhandleren. Det ble jo tid til en hyggelig prat også med den flotte havnesjefen på kjøreturen til og fra butikken. Vel tilbake i båten kunne vi legge i vei en god stund senere enn planlagt men med fulle tanker igjen.

Ved Ålborg måtte vi under den elendige jernbanebroen igjen og den er litt for lav for oss så vi måtte ta en god del runder foran broen før den omsider åpnet og slapp oss gjennom.
Fra Ålborg og ut til havet er det egentlig en kjedelig vei og enda kjedeligere blir det når vi har mye strøm i mot. Det gikk derfor ikke fryktelig fort ut det kjedelige og egentlig ganske lange stykket.
I åpningen utenfor Hals møtte vi en del sjø selv om det ikke blåste så mye så vi vagget oss ut renna og kunne etter hvert legge kursen nordover mot Hou.

Hou er en liten plass med en koselig havn der så veldig mange ikke våger seg inn fordi det ikke er spesielt mye vann i høyden her. Det går en smal renne inn i havnen mellom noen steinmoloer og utenfor der høye sandklitter (sanddyner)

I havna lå det en annen norsk båt, en tysker, et par svensker og noen danske båter. Den norske båten traff vi på vei innover i Limfjorden (i Hals) og det ble tid til å utveksle noen erfaringer om steder og plasser hvor de og vi hadde vært siden sist vi snakket sammen.

Hou er et typisk sommersted med mange feriehus. Et søk på Google for å finne ut mer om Hou gir bare et uhorvelig stort antall treff på nettopp feriehus. Det er til å forstå for like ved siden av havna ligger det en lang, innbydende strand (se bildet)
Vi ruslet en liten runde i egentlig veldig varmt vær og fant ikke så mange severdigheter. Det mest iøynefallende var en lokal pub og spisested med det velklingende navnet "Rottehullet".
En skal vel være passe sulten for å få seg til å bestille mat i rottehullet! Til alt overmål eies puben visstnok av en utflyttet nordmann (og det måtte vel en nordmann til for å finne på et slikt navn.) I følge båt-naboen skal dette være den bruneste puben i Skandinavia og vi tror han har besøkt ganske mange.....

Bildet er fra stranden rett utenfor havnen

Beklager Thisted, men dette holder ikke. Kvelden og natta i Thisted havn var nok en av de dårligste opplevelsene så langt, ikke bare i år men i det store og hele.
Kvelden var preget av den harde vinden og av alle midt- og nord-Jyllands yngre garde som gjerne skulle vært rally-sjåfør, stunt-sjåfør eller noe i den kategorien, tiltrukket av motorshowet som tross alt ikke skulle starte før i kveld. Alle disse ynglingene i dårlige biler med mye lyd hadde sitt eget motorshow til langt på natt.

Brygga vi lå ved var elendig og vanskelig å fendre mot. Til alt overmål var det montert noen gummidempere på brygga, sorte selvfølgelig og mot hvit båt og hvite fendere blir det ganske lekkert.
Brygga hadde ikke vann, ingen strøm så i realiteten betalte vi ca 50 kr. pr tau vi hadde tjoret oss fast med.
Riktig nok kom en hyggelig kar fra seilforeningen ut over kvelden og mente vi burde flytte oss over til småbåt-havna men vi takket pent nei siden vi allerede hadde bestemt tidlig avgang i dag.
- Og tidlig ble det for selv om vinden løyet ut over natta så økte bølgene i havna. Ikke vet vi hva som var årsaken men det bølget mye!
Skipperen var i sånn passe humør da vi gikk ut av havna i 7-tiden. Hadde det ikke vært for et passe merkbart tordenvær som strøk over oss på morgenkvisten hadde nok avgangen vært en god del tidligere.

Vi gikk over et par av de store bredningene (store åpne flak med mye vann i bredden men ganske lite vann i høyden) med en del skvalpesjø og fant leden inn mot Løgstør og Aggersund bro. Den broa ba vi om åpning på på vei innover og det gjorde vi nå også. Vi var litt tidlig ute og gjorde en liten runde foran brua og da ropte bru-vakta oss opp og mente at han kunne se at vi burde gå under uten at brua burde heves. Med litt veiledning fra bruvakta smatt vi under med ikke all verdens klaring men uten at antenne for VHF eller lanternemast ble liggende igjen. Vi takket for hjelpen og fikk ytterligere råd på veien.

Vi fortsatte samme rute som vi gikk innover Limfjorden for nå er det ikke andre alternativer.
Vi passerte leden inn mot Nibe der vi feiret pinse sammen med alle danskene og gikk ennå litt lenger vestover til en liten havn som heter Gjøl.
Innseilingen til den havna er litt ekkel fodi det etter norske forhold er veldig grunt langt ut fra havna og det er bare de siste hundre meterne at det finnes en mudret renne inn.
Vi har vært her en gang tidligere med pinnebåt så nå burde alt være såre enkelt, men litt skummelt er det når ekkoloddet teller ned til under 2 meter.
Vi fikk oss en fin plass der vi den ene veien ser utover mot Ålborg (og der plaskregner det) og den andre veien innover mot Aggersund laangt borte.

Skipperen gikk for å betale havneavgift og møtte en havnesjef som ikke hadde grenser for hva slags service han kunne yte. Han forklarte og var på tilbudssiden med alt mulig. Det ble egentlig en voldsom kontrast til gårsdagen.

Vi ruslet en ikke så helt kort tur inn til kirken og et stykke til i en ganske påtrengende varme. Det er lummert og vi hører tordenværet går inn over land på Ålborg-siden.
Gjøl er et lite sted og en forholdsvis liten havn som i sin tid ble etablert for fiskerne. Helle 22 båter skal ha hatt tilhold i Gjøl. I dag er det ingen fiskere igjen. Bebyggelsen innover mot det som trolig kan kalles sentrum er velholdt og det er pent og velstelt nesten i alle hager.
Et lite museum finnes også og det er et museum over Gjøl-troll som ble produsert her frem til på 1990-tallet. Hjemme var vel disse trollene populære på slutten av 60-tallet og et stykke fremover og vi kalte dem for Lykke-troll.

Slik er utsikten fra "hyttetomten" i kveld, og nå er det slik det bør være i en stille og rolig havn der vi kan høre fugler som synger og noen unger som bader. Det er en enorm kontrast til gårsdagens private motorshow!

I dag ble det tidlig start. Vinden sto gjennom hele natten og det ble litt sjø i havna etter hvert.
Værmeldingen lovet også økende vind til opp mot kuling og da fant skipperen det greit å komme seg ut av havna mens vi ennå hadde muligheten til det.
Det har vært en vindfull reise så langt.
Det er ingen større problemer å bevege seg utpå i området her selv om det blåser en del. Det blir litt plaskete sjø for det som på kartet ser ut som relativt smale passasjer viser seg å være ganske brede områder hvor vinden får godt tak. Sjøen blir derfor kort og bratt men har vært helt håndterbar så langt.
Problemet er å komme seg inn og ut av havner når det blåser mye.
På Jegindø hadde vi ikke rare klaringen på hver side ut av den første åpningen, og i mye vind seiler denne båten fort sin egen sjø og vi som er ombord får aller nådigst lov til å sitte på. Å styre dit vi vil kan vi glemme.
Heldigvis ville ikke båten ta kontrollen i det vi gikk ut så vi kom ut uten riper i lakken.

Vi gikk en led som går vest for Mors og danner et slags sund mellom Mors og fastlandet.
Turen gikk helt greit i stadig økende vind. Enkelte steder var det bukter inn i Mors som kunne vært aktuelle for å ligge på svai, men ikke i de vindstyrkene vi har om dagen.
Et stykke syd for Thisted måtte vi igjen under en bro og denne måtte vi ha hjelp til da vi var for høye. Bruene her i Limfjorden er ikke spesielt høye, men alle er bemannet og vi får grei beskjed om åpning når vi roper opp bruvakten på VHF-radioen.

Vi fortsatte hele veien opp til Thisted som ligger på fastlandssiden i området Thy. I forhold til vindretningen burde denne havnen gi god le, trodde vi. Det gjorde den ikke!
Det er egentlig to muligheter i Thisted. Det er en småbåthavn her, men den var så trang at skipperen ikke våget seg inn der i den sterke vinden. Den andre muligheten er det som kalles trafikkhavnen. Tidligere har dette vært havn for store båter og det bar den også preg av. Store deler av havnen hadde bare store pullere for fortøying der det var minst to båtlengder av vår båt mellom pullerne.
Et lite område var imidlertid ombygget og klargjort for litt mindre båter, men egentlig større enn vår. Vi fikk nå allikevel lagt oss til på et vis, men lunt er det ikke her, og det rare er at selv om vi passerte to moloåpninger og svingte rundt et hjørne og gikk inn i en slags poll så bølger det like forbasket.
Dette er ikke drømmehavnen, men vi får holde oss fast her til i morgen tidlig.

Thisted er forsåvidt en trivelig by og er den største vi har vært i så langt her inne i Limfjorden. Den har mer enn 13000 innbyggere og dermed er det en by med lange gågater og de vanlige butikkene. Det er allikevel en trivelig sommerby vil vi tro. Oppholdet blir imidlertid fort preget av at vi ikke ligger så bra med båten som vi kunne ønske.
Like inntil gågaten ligger Thisted kirke som vi kikket innom. Det er en kirke fra 1500-tallet og der denne ligger har det tidligere vært en enda eldre kirke.

Tur med småbåt skal vel egentlig handle om å bevege seg rundt i naturen og oppleve hva den har å by på. Her i Danmark blir det nødvendigvis å gå fra havn til havn, men det er fortsatt fred og ro kombinert med opplevelser av nye plasser som er poenget.
At båtlivet er mangfoldig får dagens bilde symbolisere. Like ved der vi ligger med båten så klargjøres det for motorshow med såkalte monstertrucker. Vi fryktet det verste, men heldigvis starter det ikke før i morgen kveld (og da er ikke vi her)

Lemvig var faktisk en fin plass. Byen var en trivelig småby og havnen var lun for det meste der byen og havna ligger helt i bunnen av en fjordarm.

Etter turen til Tyborøn i går så fant vi frem gå-skoa på nytt ut på kvelden og i lett regn ruslet vi utover planetstien. Det er en sti som går fra havna på vestsiden av fjorden utover. Den starter like i nærheten av havna og der står sola. Alt er laget i målestokk 1 til milliard og viser vårt eget solsystem. Størrelsen på de ulike planetene er også i samme målestokk. Hver planet står på toppen av en liten stein-stolpe. Stien gir en flott illustrasjon av hvilke størrelser og avstander vi snakker om. I regnet brydde vi oss ikke om å gå lenger enn til Jupiter, (vi skulle jo tilbake til sola igjen også)men avstanden mellom Mars og Jupiter var så lang at vi nesten glemte hva vi holdt på med. Hele stien ut til Pluto er på 12 km. Fint tur tross regnet.

Etter frokost i dag var det på nytt dags for å bytte havn og været var faktisk fint først på dagen, men vinden kom selvfølgelig som vanlig i det vi gikk ut.
Første del av turen er tilbake samme vei som vi kom, bl.a. under Oddersund bru. Vi visste åpningstidene men beregnet litt for dårlig så vi var to minutter for sene og belaget oss derfor på å vente til neste åpning.
Skipperen har vært litt i villrede om disse bruene for på kartet står høydene angitt til 3,8 m, og det er for lavt for oss. På enkelte seilingsbeskrivelser står det imidlertid at bruene er fem meter høye. I det vi vendte rundt og startet ventingen kom en dansk motorbåt som skulle samme vei som oss. Skipperen der ombord viste fem fingre ut av vinduet og da tok vi sjansen på å følge ham.
Han gikk i en åpning ved siden av den som åpnes og vi fulgte relativt tett på og hold pusten i det vi snek oss under brua. Den så jo alt for lav ut men det gikk bra det også.

Vi hadde blinket oss ut Jegindø som en mulig nattehavn så det ble en kort etappe i dag også for i Jegindø fant vi plass. Så veldig mange andre er det ikke plass til her for det er en liten havn hvis en ser bort fra fiske- og industrihavna.
Jegindø er også en liten plass så egentlig er det ikke noe her bortsett fra et lite spisested på havna.
Øya kalles for blåskjell-øya, men en innfødt vi overhørte på spisestedet mente at øya heller burde hete mink-øya fordi det er stort oppdratt av mink her.
På vinduet til spisestedet står det nevnt hvilke alternative betalingsmåter som finnes. Det er selvsagt kontant eller med kort. Det tredje alternativet synes imidlertid skipperen var mest interessant og det var at en kunne pantsette sin bedre halvdel og at denne måtte forestå vindusvask og annet forefallende arbeid.
Co-skipperen kunne for sin del også tenke seg ordningen og siden hun betalte så var det jo skipperen som ville ligge dårlig an. Kroverten forsto tegningen og mente at det nok måtte være betaling med kort denne gangen.

Havnen her er en typisk fiskehavn og de som har bodd her har i hovedsak vært fiskere.
Den lille lys-blå stuen er en fiskerstue fra ikke så alt for lang tid tilbake. Rart at fiskerstuene har omtrent samme farge som alle danske fiskebåter?

Været var fint i natt!
På morgenen begynte det å trekke inn regnskyer og innen vi var klare til å dra var regnet i gang.
Vi hadde planlagt å ta en tur til Tyborøn uten å bruke egen båt.
Tidligere har det gått et tog helt nede på havna i Lemvig som ble kalt for bjergbanen. Det er jo ikke så mange bjerg (fjell) i Danmark, men etter å ha tatt trappene opp gjennom lia for å komme til dagens jernbanestasjon undrer vi oss litt på hvordan de har fått et tog opp disse bakkene.

Som nevnt tidligere har de vært glade i å bygge kirker her i nordlige og midtre del av Jylland. Bare i Lemvig kommune skal det være 26 kirker og noen av dem startet klokkeklemt allerede før flagget skulle opp på båten.
Det store antallet kirker skal visstnok ha hatt en funksjon ut over det vi vanligvis forbinder med kirker. I tidligere tider skal de mange kirketårnene ha vært benyttet til å varsle og sende signaler over større avstander.

Vi gikk ikke i noen av kirkene men benyttet i stedet en mer verdslig transport og entret et lite lokaltog og la i vei mot Tyborøn. Det er ikke lange turen (25 minutter) men på den strekningen var det 10 stasjoner. De fleste stasjonene hadde typisk danske navn men brått var vi hensatt til England for der dukket også stasjonen "Victoria Street Station" opp. Hva navnevalget har sin bakgrunn i vet vi ikke, men to små tettsteder innenfor Lemvig kommune har også fantasifulle navn. Det ene heter Paris og det andre tettstedet heter Rom.

Tyborøn var ikke en plass som maner til den store begeistringen hva gjelder arkitektur, bortsett fra en helt nybygd kirke som ligger like utenfor selve sentrum.
Grunnen til at vi ville dit var mer for å kunne oppleve slutten av Danmark der Nordsjøen møter landet. Det er sikkert fint å gå tur langs kysten i pent vær eller i kraftig vestavind.
I regnvær og tiltakende østavind var det ikke like fint men det går an å se for seg hvordan det er på denne plassen når hele Nordsjøen står inn mot land.

I området utenfor har mangt et skip forlist og mest ille i forhold til skips-tragedier er nok det store sjøslaget mellom England og Tyskland i 1916 hvor nesten 9000 mann omkom. I sand-dynene på utsiden av byen var det reist en flott minnelund med store stener der hver sten representerte et skip og hvor det på stenen var hogget inn navn på skipet og hvor mange mennesker som omkom. Rundt hver sten var det et antall stiliserte menneskeskikkelser.

Vi har sagt før at vi ikke er veldig glad i krig og museer som forherliger krig, men vi valgte allikevel å besøke marinemuseet der det i inngangen til museet sies nettopp at en ikke skal forherlige krig men i det minste bevare minnet om de som har gått bort. Det var en imponerende samling av gjenstander som var funnet og til dels restaurert etter de ulike krigshandlingene som har foregått utenfor den danske vestkysten.

Tilbaketuren gikk med den samme lokalbanen og største begivenheten på den turen var vel at vi delte tog med 14 jenter i ulike aldre som tydeligvis var på utdrikningslag (og de tok den jobben på dypeste alvor!)

Bildet er fra de forblåste områdene akkurat i åpningen der kanalen går inn ved Tyborøn og der det er anlagt flere store moloer for å skjerme landet innenfor. Det var jo akkurat her det siste gjennombruddet skjedde på slutten av 1800-tallet og som for all ettertid endret Limfjorden (og som bidro til at Limfjorden ikke lenger er en fjord i egentlig forstand)